Ernæringsterapi

Til forskjell fra de fleste andre terapier handler ikke ernæringsterapi om å gi en pille, et preparat eller en behandling, men om å formidle kunnskap. På denne siden vil du finne en ernæringsguide, en hjelp til selvhjelp. Her kan du lese mer om:

• Generelle kostråd
• Kostråd for ulike sykdommer
• Overfølsomhet for mat
• Karbohydrater og blodsukkerbalanse
• Næringsstoffene
• Norsk kosthold

Bøketunet utarbeider forslag til kosthold og tilskudd spesielt tilrettelagt den enkelte. Parallelt med dette anbefaler vi vanligvis at man går gjennom et fullt behandlingsopplegg med sekvensiell homeopati, en årsaksbehandling, for å styrke immunforsvar og vitalkraft. Vi holder foredrag i ernæring for bedrifter, organisasjoner og andre grupper (se Kurs).

Ernæring

Det eksisterer en oppfatning om at kosthold kun er et spørsmål om å bli mett, få nok energi til dagens gjøremål. Det eksisterer endog den mening at man må spise feil for å trives, og at hvis man spiser riktig, vil man ikke gjøre det. Mat er ikke bare forebygging. Mat er medisin, og for noen faktisk akutt medisin. For dem kan mat være forskjellen mellom et fullverdig liv med utdannelse, venner og familie eller i verste fall en kriminell løpebane eller et liv på psykiatrisk institusjon. Noen kan gå direkte inn i psykose etter et måltid mat. Noen opplever å få sine sterke psykiske symptomer radikalt redusert på under en uke ved fravær av visse matvarer.

Det eksisterer en oppfatning om at riktig drivstoff på bil er viktigere enn riktig kosthold. Vi ville aldri funnet på å fylle flybensin på bilen, men høyoktan i form av mye sukker aksepteres i kostholdet. Vi bruker mye penger, tid og krefter på pleie og service av bil, men helse derimot skal koste lite, aller helst skal det være gratis.

Ernæring er en nødvendig betingelse for god helse. Man blir det man spiser. På ett plan har alle cellene i kroppen vår en gang vært mat. Tilfører man dårlige råvarer blir derfor resultatet deretter. Inntar man mat av dårlig kvalitet eller mat man ikke tåler, rundt fire ganger om dagen hver dag i et helt liv, får det konsekvenser for kropp, psyke, sinn og adferd.

Kunnskap om livsstil og helse er noe av det mest verdifulle man kan gi seg selv og sine nærmeste. Et fokus på kvalitet og gode vaner. Det har ikke bare med kosthold å gjøre, men også rett innstilling. Det å være bevisst på hva som bygger opp og hva som river ned i enhver forstand. Det gjelder mat. Det gjelder livsstil og bomiljø. Det gjelder også hva man ser på, leser og bruker tiden sin på. Ønske seg det beste og gå for kvalitet.

Generelle kostholdsråd

Sykdomseksempler

Kostholdet er ikke nødvendigvis den egentlige årsak til redusert helse, men et godt kosthold med de riktige tilskudd vil kunne lindre mange symptomer langt på vei og redusere behov for medisiner. Mat er medisin. Ikke bare forebyggende men også akutt medisin for noen. Følgende eksempler kan gi en pekepinn på kostholdets betydning for vår helse. For spesifikt behandlingsopplegg anbefales det kontakt med både lege og ernæringsterapeut.

Hjerte- kar lidelser:
Hjerte- kar lidelser er blant våre største livstilsbetingete lidelser. Det er nær sammenheng mellom disse lidelsene og hva man spiser. Man kan behandle og forebygge mange av disse gjennom kosthold:
Reduksjon av karbohydrater generelt og de med høy GI spesielt, reduserer insulinutskillelse.
Omega 3 fettsyrer, C-vitamin og E-vitamin har sterk blodfortynnende effekt.
Omega 3 reduserer triglyseridnivå. Omega 9 (olivenolje etc.) reduserer LDL og høyner HDL.
Q10 depotene hos mennesker som har gjennomlevd infarkt er ofte lave.
B vitaminer, spesielt B6, reduserer homocysteinnivå.
Magnesium reduserer arytmi.
Magnesium, kalsium og vitamin D i riktige mengder reduserer hypertensjon.
Antioksydanter er viktig for å unngå harskning og dannelse av frie radikaler.
Transfett/herdet fett/ harsknet fett utgjør en risiko for kardiovaskulære lidelser.
VIKTIG: Total kolesterol er ingen markør for hjerte- karlidelser. Infarktpasienter har de samme verdiene som normalbefolkning. Kolesterol kan tvert imot være en beskyttelse mot visse krefttyper. Kolesterolsenkende medisiner kan gi sterke bivirkninger som aggresjon og hukommelsestap blant annet. Diabetes 2, overvekt:
Mange kan legge vekk sine medisiner mot diabetes 2 etter noen uker med riktig kosthold:
Reduksjon av karbohydrater generelt og de med høy GI spesielt, reduserer insulinutskillelse.
Krom bidrar til å øke virkningen av insulin. Magnesium bidrar til å senke insulinproduksjon.
I sum vil derfor riktige tilskudd bidra til å redusere insulinresistens.
Lektinbelastning fra mat kan gi insulinresistens med diabetes 2 og overvekt som resultat.
Overfølsomhet for mat kan binde vann og gi ekstra kilo bare av den grunn.

Uønsket adferd, lærevansker, psykiske lidelser:
Overfølsomhet for gluten og melkeprodukter er dokumentert å kunne utløse såpass alvorlige lidelser som schizofreni, autisme, depresjon og ADHD. Tilsetningsstoffer i maten, spesielt deler av 100- serien kan gi hyperaktivitet.
Raffinerte karbohydrater som sukker, bidrar til svingende blodsukker. Hjernen skal ha et minimum av blodsukker for å fungere. Kommer det for lavt reduseres evnen til læring, i tillegg til at terskelen for uønsket adferd som hyperaktivitet, aggresjon og vold blir lavere. Det er særlig barn dette går utover, da de ikke har den samme mentale kontrollen som det voksne har. Spiser man mat som fører til rask stigning i blodsukkeret, svarer kroppen etter en stund med å sende det til bunns. Enkelte konflikter i ekteskap og familie kunne vært unngått om blodsukkeret ikke hadde svinget som en jojo.
Bly- og manganforgiftning er dokumenterte indikatorer på voldelig adferd. Næringsfattig mat fører til at kroppen øker opptaket av tungmetall og giftstoffer fra tarm.
Kalsium og magnesiummangler disponerer for angst, stress og uro.
Kobberoverskudd disponerer for depresjon, fobier, problemer med innlæring og dysleksi.
Omega 3 fettsyrer, spesielt EPA, kan ha positiv virkning på uønsket adferd. Det foreligger litteratur som dokumenterer sammenheng mellom lavt total kolesterol og aggressiv adferd. Hos mennesker med kronisk tretthetssyndrom finner man ofte både overfølsomhet for mat og mineralubalanser. Her er det viktig å undersøke evt. forgiftninger og mikroorganismer.

Beinskjørhet:
"Behandling mot beinskjørhet kan være uten effekt skal en tro en amerikansk undersøkelse. Undersøkelsen viser at bruk av kalsium og vitamin D mot beinskjørhet ikke beskytter mot benbrudd men øker risikoen for nyrestein." (Tekst-tv torsdag 16/2 - 06)

For høye ensidige tilskudd av kalsium kan forrykke balansen med magnesium og gi krampetendenser i muskulatur, evt. arytmier, og muligheter for dannelse av gallestein, nyrestein. Osteoporose må behandles med tilskudd av kalsium, magnesium, vitamin D og evt. kobber i riktige doser. Omega 3 fettsyrer har vist å ha positiv virkning.

Muskel- og skjelettlidelser:
Intoleranse for mat vil kunne føre til at maten ikke blir brutt godt nok ned under fordøyelsen. Konsekvensen kan bli at halvfordøyd mat lekker over i blodbanen. På den måten kan betennelser som er knyttet til revmatisme, vedlikeholdes og forsterkes (se Fordøyelsesplager). Derfor er det viktig ved slike lidelser å få avdekket evt. overfølsomhet for mat samt å bedre det indre miljøet i tarm.
Essensielle fettsyrer generelt og omega 3 spesielt, samt visse urter som f eks. gurkemeie, har betennelsesdempende effekt.
Kalsium- og magnesiumbalansen styrer muskeltonus. Mangel på magnesium disponer for krampe og stivhet i muskulatur. Natrium i salt er antagonist til magnesium og bør reduseres mest mulig. (For mye salt til et måltid kan gi akutt stivhet som varer en dag eller to.)
Jerntilskudd bør unngås ved revmatiske betennelser.
Glukosamin har vist seg å ha god effekt ved artrose.
Det kan for noen ha positiv effekt å unngå eller sterkt redusere inntak av kaffe, vanlig te, cola, tobakk, alkohol, svinekjøtt, oksekjøtt, appelsinfrukter, tomat, evt. egg og melkeprodukter.
Tuberkuløs sykdomsarv kan være inne i bildet ved revmatisme.
Virvlene i ryggen har nerver som innerverer muskler, hud og organer. En svak korsrygg og stivhet i leggene kan ha sammenheng med fordøyelsesbesvær. På sammen måte kan stivhet i legger stoppe opp fordøyelsen. Mange mennesker opplever at en "svikt" i korsryggen forsvinner når man har vært på do med skikkelig avføring. Det kan være lurt å få hjelp til å korrigere rygg parallelt med tiltak for å bedre fordøyelsen.

Eksem:
Intoleranse for mat vil kunne føre til at maten ikke blir brutt godt nok ned under fordøyelsen. Konsekvensen kan bli at halvfordøyd mat lekker over i blodbanen. Kroppen vil da prøve å skille dette ut via lever, nyrer, lunger og hud med eksem som resultat. Derfor er det viktig å få avdekket evt. overfølsomhet for mat.
Tilskudd av ulike fettsyrer, spesielt GLA har vist seg å kunne ha en gunstig virkning. (se Fordøyelsesplager.)

Fordøyelsesplager:
Overfølsomhet for mat belaster immunforsvaret direkte og kan gi sekundære problemer ellers i kroppen. Det er viktig å redusere mest mulig på mat man ikke tåler.
Karbohydrater generelt i større mengder, og i form av stivelse (korn, brød, potet) og disakkarider (melkesukker, vanlig sukker, maltsukker) spesielt, kan vedlikeholde og utvikle betennelser både lokalt i fordøyelseskanalen men også ellers i kroppen. Disse reduseres til enkle sukkerarter i tarm før de tas opp i blod. På den måten blir sukkerartene næring for de mikroorganismer som måtte befinne seg i tarm. Dette i motsetning til fett og protein som ikke omdannes til sukkerarter i tarm.
Visse urter som gurkemeie, chlorella og spirulina har betennelsesdempende effekt. Gurkemeie regnes for naturens kortison (obs chlorella i større doser kan skille ut tungmetaller).
Gode tarmbakterier er meget viktige. En normal tarmflora er nødvendig for god fordøyelse av fiber og dannelse av vitaminer. En godt fungerende tarm er en nødvendig betingelse for et godt immunforsvar.
Omega 3 og omega 9 fettsyrer (f eks. olivenolje) har betennelsesdempende effekt.
Glutaminterapi kan være aktuell ved Leaky Gut syndrom.
Sjekk alltid for uønskete mikroorganismer som candidasopp etc.
Tykktarm- og magemeridianene passerer i området ved 4-7 jeksel oppe og nede på begge sider. Ved alvorlige tarmsykdommer som Morbus Crohns og ulcerøs kolitt kan det være aktuelt å sjekke om disse tennene har tyngre metallfyllinger.
For å hindre forstoppelse er det viktig med nok væske, mosjon og fiber (malte loppefrøskall tåles av de fleste). Oljer, svisker, malte linfrø vil kunne ha lakserende effekt.

Immunologiske lidelser:
Styrking av immunforsvaret er viktig.. Det meste av immunforsvaret ligger i tarm, og tiltak for å bedre tarmhelse og fordøyelse vil da ha gunstig effekt (se Fordøyelsesplager).
Antioksidanter er særs viktige for å styrke immunforsvar. Disse motvirker de frie radikalene. Det fins også matvarer som er anticarsinogene.
Kalsium og vitamin D har dokumentert virkning mot tykktarmskreft.
Tilskudd av essensielle fettsyrer vil kunne redusere betennelser.

Nevrologiske/endokrine lidelser:
Det vil alltid være av stor betydning å få tall på bordet mht. mineralbalanse og evt. forgiftninger og mikroorganismer. En håranalyse vil kunne avsløre en ekte eller uekte MS f eks. (En kobberforgiftning vil kunne gi de samme symptomene som en ekte MS). Lektinbelastning vil kunne gi thyroxinresistens med lavt stoffskifte som resultat.

Hodepine, migrene:
Balansering av blodsukker vil være viktig. De aller fleste migrenepasienter har problemer med hypoglykemi uten at dette nødvendigvis er den egentlige årsak. Tiltak rettet mot stabilisering av blodsukker, magnesium-kalsium balansen og bedring av fordøyelse vil være viktige. (Se Fordøyelsesplager).

Overgangsalder:
Tilskudd av naturlig progesteron vil for mange kvinner være langt viktigere enn østrogen.

Spesifikke kostholdsråd

Her følger noen råd til hvordan man kan forbedre sitt kosthold.. For mer spesifikke råd anbefales litteratur eller kontakt med ernæringsterapeut.

Riktig ernæring handler kort fortalt om å

• redusere/eliminere det man ikke tåler (overfølsomhet)
• redusere det man får for mye av (giftstoffer, raffinerte karbohydrater etc)
• øke det man får for lite av (fettsyrer, protein, vitaminer, mineraler etc)
• evt. tilføre visse hjelpestoffer, urter etc.
  

1) Overfølsomhet for mat
Mange fysiske, psykiske og mentale plager samt uønsket adferd kan ha sin årsak i overfølsomhet for mat. Derfor er det viktig å få tall på bordet som kan bekrefte eller avkrefte ulike mistanker. En test vil kunne vise hvilken mat man bør redusere inntak av og hvilken som bør unngås.

Overfølsomhet for mat kan skyldes allergi (en umiddelbar immunreaksjon som er uavhengig mengde), intoleranse (en forsinket reaksjon forårsaket av mangel på enzymer som er mer avhengig mengde) eller biokjemisk reaksjon (irritasjon av kjemiske stoffer som f eks medisiner, visse tilsetningsstoffer etc). Intoleranse er den mest vanlige av disse. Mangel på magesyre, enzymer og tarmflora kan gjøre at maten ikke blir fordøyd skikkelig. Halvfordøyd mat kan så lekke over i blod og gi en rekke plager, akutt eller over tid (se www.npif.no).

Det er særlig gluten og gliadin fra korn og kasein fra melkeprodukter som enkelte individer har problem med å fordøye. Da kan det dannes mange ulike typer peptider. Noen kan være opioide, dvs. at de oppfører seg på lignende måte som opium (morfin). Man får da en større eller mindre grad av "rus" forårsaket av mat. Videre opplever man at man bare "MÅ HA" den maten man ikke tåler. På kort sikt kan et overskudd av slike peptider føre til uønskete følelser som uro/rastløshet, sinne, frykt, angst, depresjon. Hos noen kan mentale forstyrrelser som hallusinasjoner, vrangforestillinger, sosial isolasjon, schizofreni og autisme også oppstå, alt etter som hvilke peptider kroppen ikke klarer å kvitte seg med. Er nivåene av disse opioidene høye over lang tid, kan hjernen bli varig skadet. I særlig grad gjelder dette de viktige barne- og ungdomsårene hvor hjerne og personlighet utformes.

Dårlig nedbrutt mat som lekker over til blod ligger ofte bak og forsterker lidelser som revmatisme, eksem, astma, allergi og ulike betennelser etc.

Det er også viktig å merke seg at innvandrere pga arv kan ha problemer med visse matvarer i det norske kostholdet som melkesukker, laktose.

Ulike tester kan fortelle hvilke matvarer man ikke tåler. Melkeprodukter og hønseegg er de primære antigener. Erfaring viser at disse matvarer ofte gir belastning av immunforsvar. En utelukkelse av disse samt bearbeiding av fiber gir ofte en bedring av symptomer.
Ved psykiske lidelser bør man vurdere overfølsomhet for gluten og melkeprodukter. Ved uønsket adferd bør man vurdere overfølsomhet for gluten, melkeprodukter og visse tilsetningsstoffer. Hvis man eliminerer matvarer og opplever at symptomene blir radikalt bedre etter 4 dager eller ved feber som influensa, vil dette være sterke indikasjoner på overfølsomhet. Dette gjelder spesielt for uønsket adferd og psykiske lidelser. Mer strukturelle lidelser som vedrører muskler og ledd, tar det ofte lengre tid å lindre etter eliminasjon.

Det beste er å få tall på bordet som kan bekrefte eller avkrefte ulike mistanker om overfølsomhet for mat. En annen mulighet kan dog være å kutte ut visse matvarer inntil fravær eller sterk reduksjon av symptomer oppstår. Velger man det siste anbefales det at man forbereder seg nøye og har alt klart på forhånd (for mer informasjon om overfølsomhet for mat og eliminasjon - provokasjon, se Eva Lydeking-Olsens bok: "Er du følsom?").

Erfaring viser at det er visse matvarer som går igjen mht. overfølsomhet:
a) Melkeprodukter:
(melk, ost, smør, fløte, myse, lys sjokolade, yoghurt, visse dressinger, melketilsetninger etc.)

b) Egg:
(egg, visse typer pasta, bakervarer og tilsetninger bl a.)

c) Fiber/cellulose:
(nøtter, frø, helkorn, kli, frukt, råkost, bønner, erter, linser)

d) Gluten:
(hvete, spelt, rug, bygg, vanlig havre)

e) Evt kilder til muggsopp:
(sojamargarin- olje- saus, eddik (sennep, dressing, ketchup, sylteagurk, surkål), røkt kjøtt/fisk), sopp, hermetikk, E330-333, surdeig, øl/alkohol, appelsinjuice, (vit-B), evt gjær)

f) Evt tilsetningsstoffer, histaminrik mat etc.(se egen litteratur)

g)Lektinbelastning

2) Karbohydrater
Karbohydrater er et næringsstoff som bare fungerer som energikilde. I motsetning til protein og fett som også er råstoff til hormoner og celler. Generelt er det derfor et poeng å redusere kvantitet til fordel for kvalitet. Et for høyt inntak av karbohydrater kan øke mengden kroppsfett og blodfett. Inntak av raffinerte karbohydrater og sukker fører også til et svingende blodsukker som forsterker lidelser som revmatisme, migrene, astma, allergi. Lavt blodsukker senker også terskelen for aggresjon og uønsket adferd. Riktig glykemisk indeks på måltidene hjelper til med å balansere blodsukker og insulinrespons.

Med hensyn til evt. tarmbetennelser og ubalanse i tarmfloraen, er det også et poeng å redusere det totale inntak av karbohydrater. Karbohydrater generelt i større mengder og stivelse og disakkarider spesielt (se under), kan fungere som mat for uønskete mikroorganismer i tarm, spesielt i større mengder. Et høyt inntak over tid kan derfor vedlikeholde og forverre ulike betennelsesprosesser.

Reduksjon:
Gode kilder:
Som en oppsummering kan man si at det er gunstig å redusere det totale inntak av karbohydrater generelt, og raffinert stivelse og sukker (høy glykemisk indeks) spesielt.

3) Næringsstoffer
a) Fett er råstoff for celler og hormoner. Derfor skal man være forsiktig med å redusere for mye på fettinntak. Konsekvensen kan bli nedsatt fornying av cellevegger, nedsatt immunforsvar og hormonubalanse. Kjønnshormoner f eks., har fett som råstoff. Fett er ikke et spørsmål om kvantitet men kvalitet. Dårlig fett bør unngås. Dvs. transfett, herdet fett, harsknet fett, dårlig vegetabilsk fett. I dag ligger inntaket av omega 6 fettsyrer hos de fleste mye høyere enn inntaket av omega 3. Et generelt råd er derfor å øke inntaket av omega 3.

b) Protein er råstoff for celler og hormoner. Derfor skal man holde tungen rett i munnen hvis man velger å bli vegetarianer. Nedsatt proteintilgang får følger for dannelsen av muskelceller og hormonbalanse. Stoffskiftehormon f eks., har protein som råstoff. Økt inntak av protein kan bidra til en økning i stoffskiftet. (Mye fett, raffinerte karbohydrater og sukker kan bidra til en senkning i stoffskiftet.)

Fullverdig protein:

c) Vitaminer og mineraler er viktige for ulike biokjemiske prosesser i kroppen. Det kan fort oppstå vitamin- og mineralubalanse i kroppen: Tilstedeværelsen av en forgiftning i kroppen, som tungmetaller og visse kjemiske forbindelser, vil kunne skape ubalanse ved at de okkuperer plassen til vitaminer og mineraler i ulike enzym- og hormonprosesser. Det kan videre skapes frie radikaler. Inntak av næringsfattig mat kan øke opptaket av miljøgifter og tungmetall fra maten. Visse mikroorganismer som kroniske virus parasitter, sopp etc., vil kunne sette ned metabolisme og fordøyelse. Stress og et høyt inntak av raffinerte karbohydrater og sukker øker utskillelsen av krom, magnesium, kalsium bl a. Stress alene setter ned fordøyelse gjennom å reduserer enzymutskillelse og peristaltikk.
Disse faktorene bidrar til nedsatt fordøyelse gjennom redusert nedbrytning av mat og absorpsjon av næringsstoffer. Det kan fort skapes en vitamin- og mineralubalanse. Spesielt går dette ut over magnesium, sink, B12 og protein.

Undersøkelser har vist at mineralubalanse kan gi psykiske og mentale symptomer. Høye nivåer av mangan og bly disponerer for aggressiv adferd og vold. Kobberforgiftning for fobier, depresjon og psykose. Magnesium- og kalsiummangel for angst. Sinkmangel for problemer med innlæring.

Ved fordøyelsesbesvær er som regel nedbrytning av matvarer og absorpsjon av næringsstoffer redusert. Dette fører da til en biokjemisk ubalanse som på sikt kan gi en ond sirkel. Noen trenger tilskudd av spesifikke næringsstoffer, vitaminer, fettsyrer eller mineraler. Andre kan ha stort utbytte av et bredspektret næringstilskudd. Kutter man ut melkeprodukter bør man ta tilskudd av kalsium og B-vitaminer. Blir man ren vegetarianer bør man være oppmerksom på at underskudd av sink, B12, protein og kalsium i kosten kan oppstå osv.

d) Antioksidanter bekjemper frie radikaler. Hver antioksidant har sin rolle som hvert instrument i et symfoniorkester. Derfor er det viktig at man inntar et bredspektret tilskudd. Den beste kilden til antioksidanter kommer fra frukt og grønt, spesielt skall og kjerne. Slike matvarer er også gode kilder til vitaminer, mineraler og enzymer. Dessverre tåler ikke alle frukt og grønt. I tillegg er det begrenset hvor mye frukt og grønt man kan få i seg om dagen. For disse kan tørket frukt og grønt i kapselform være et godt alternativ, f eks. Juice Plus.

4) Hjelpestoffer
For en del mennesker kan det være aktuelt å ta tilskudd av enzymer og magesyretilskudd. Noe kan kjøpes i helsekost eller på apotek, eller det kan importeres (obs; en del preparater er fremstilt av sopp og/eller plantestoff som ikke alle tåler). Tilskudd av bitre urter og sure matvarer stimulerer produksjon av enzymer. Mange vil ha behov for probiotika (gode tarmbakterier), spesielt mennesker som har gjennomgått mange antibiotikakurer og som har problemer med å fordøye fiber. I tillegg fins det en rekke urter og andre hjelpestoffer som kan bidra positivt.

Norsk kosthold

Kostholdet til dagens nordmenn skiller seg på mange måter fra hva folk i de fleste andre land spiser både mht innhold som tilberedning:

For å ta overfølsomhet: De vanligste kilder til overfølsomhet og fordøyelsesproblemer blant folk, er kumelkprodukter, gluten, som fins i vanlig norsk brød, og fiber. Dette er produkter vi nordmenn spiser mye av. Mange har minst 3 måltider pr. dag med fiberrikt brød sammen med ost og melk.

For å ta fett: Det eksisterer en oppfatning om at fett er et spørsmål om kvantitet og ikke kvalitet og at fett derfor er noe man bør redusere inntaket av. Dette til tross for at fett er råstoff for hormoner og celler. Dette til tross for at fett faktisk kan anvendes medisinsk hvis man bruker riktig type og god kvalitet. I Norge som i USA er det mer fokus på å redusere fett enn karbohydrater, gjerne gjennom bruk av lettprodukter. Mht. påstanden om en sammenheng mellom inntak av fett og overvekt, kan det være interessant å sammenligne den magre franske og den overvektige amerikanske befolkning. Satt på spissen; i USA fokuserer man på fettreduksjon og lettprodukter mens karbohydrater går fri. I Frankrike derimot inkluderer man gjerne fett og skikkelig fete oster i kostholdet.

For å ta sukkerinntak: Raffinerte karbohydrater og sukker har mange skadevirkninger hvis de inntas i større mengder. Gjennomsnittlig inntak av sukker i Norge ligger på 45 kg per år. Blant skoleungdom er det enda høyere. En flaske brus hver dag gir 10.000 sukkerbiter i året, noe som tilsvarer tre fulle bøtter. Dette gir ikke bare disposisjon for lidelser som hjerte-kar, diabetes 2 og overvekt. Det forsterker blodsukkersvinginger som igjen forsterker plager med hukommelse, konsentrasjon og læring. I tillegg kan det forsterke lidelser som migrene, muskel- skjelettplager, astma og allergi.

For å ta konsistens: I Norge råder det en oppfatning om at det er bra å gi fordøyelsen noe å jobbe med gjennom inntak av ubearbeidet fiber som kostfiber, råkost og frukt. Dessverre er det flere og flere som har problemer med fordøyelsen av ubearbeidet fiber pga. redusert tarmflora. Dette kan skyldes inntak av antibiotika. Av samme grunn er det mange som har problemer med andre ubearbeidete kilder til fiber som nøtter, frø, bønner, erter, linser. Mange tåler heller ikke frukt pga. kryssreaksjoner med pollen. Men straks disse fiberkildene bearbeides gjennom koking, maling etc., øker toleransen. Helt utmalte korn for eksempel, har like mye fiber i seg som hele korn men er langt lettere å fordøye, så hvorfor skape unødvendige utfordringer for fordøyelsen?

For å ta temperatur: Nordmenn inntar mye kald drikke, selv midtvinters. Ofte i form av sukkerdrikker. Inntak av kald drikke slår ned enzymaktivitet i mage og tarm og reduserer dermed fordøyelsen. Kald mat, som vi spiser mye av i Norge, krever mer energi å fordøye.

Det kan virke som om det eksisterer en mentalitet i Norge om å "stå den av", om å holde ut, om å herde kropp gjennom vær, vind og kosthold. Det er ikke sikkert at det passer alle i dette landet. Spesielt ikke med så mye ubearbeidet mat og kald drikke vinterstid. Som et apropos kan man betrakte østasiatisk kosthold. Denne maten avviker mye fra den norske: Kostholdet inneholder f eks. lite ubearbeidet fiber. Tvert imot er det et mål i seg selv med bearbeiding gjennom oppvarming og maling/mosing. Måltidene er ofte varme og tilsetning med urter og krydder hjelper til med å fordøye. Grønnsakene spises bearbeidet, ikke rå. Dessuten innholder maten svært lite av melkeprodukter og gluten, de tradisjonelt mest utsatte matvarene mht. overfølsomhet. Fett er heller ikke noe man unnviker men anvender.

Mange hevder at steinalderdiett er løsningen på kostholdet vårt. Dvs. nok med protein, fett og grønnsaker, evt. frukt samt sterk reduksjon av karbohydrater som stivelse (korn, potet etc.) og sukkerarter. En steinalderdiett har sine fordeler. Den består av mat som de aller fleste av oss tåler. Det er gjerne innenfor karbohydratrike matvarer eller vegetarisk kosthold at man finner de vanligste kilder til overfølsomhet; korn og gluten, melkeprodukter, fiberrik mat osv. Animalsk mat gir mye mer direkte tilgang til protein og fett enn hva gjelder vegetarisk. Et slikt kosthold bidrar også til å stabilisere blodsukker og insulinrespons med vektreduksjon som en positiv følge for mange. Stoffskiftet kan også styrkes med økt tilgang på protein. For en del mennesker representerer imidlertid et slikt kosthold også problemer. Det betyr å basere kosthold på et høyt inntak av kjøtt og fisk. Dette er ikke like enkelt i forhold til etisk dyrehold og problemstillinger omkring det å ta liv. Et høyt inntak av animalske produkter vil sannsynligvis også gi et høyere inntak av miljøgifter som dioksiner, PCB, tungmetaller etc.

Et riktig kosthold er et spørsmål om definisjoner. Det handler om å finne ut hva kroppen trenger av næringsstoffer og gi den dette. Dette er en nødvendig betingelse. Men det handler også om å ikke lage problemer for kropp og fordøyelse ved at man spiser mat man ikke tåler eller som blir altfor utfordrende å fordøye. Det handler også om å finne et kosthold som gir trivsel. Det er ikke hva man gjør i helg og til fest som teller, men hva man gjør i sin hverdag.