Om Helse

Her kan du lese mer om helse og sykdom:

• Egentlige årsaker
• Forslag til behandling
• Forebyggende helse
  

Bøketunet formidler kunnskap om forebyggende medisin og helse. Vi tilbyr behandling for å styrke immunforsvar og vitalkraft og forebygge fremtidige plager. Vi anbefaler derfor at man går gjennom et fullt behandlingsopplegg med sekvensiell homeopati parallelt med kostholds- veiledning og strukturelle korreksjoner.

På Bøketunet har vi et tverrfaglig samarbeid. Vi har kontakt med flere utøvere innen tradisjonell og alternativ medisin, både i forbindelse med forskjellige tester og ulike behandlingsmetoder.

Sykdom

Det er viktig å adressere de egentlige årsaker. Det er forskjell på plager utløst av forgiftning, sykdomssmitte, fysisk og psykisk traume. Det er forskjell på plager utløst av dårlig kosthold, miljø og livsstil.

Symptom er ikke det samme som årsak
En psykisk lidelse utløst av et psykisk traume må behandles med en tilhørende terapi. Men psykiske symptomer kan meget vel ha en fysisk årsak. Overfølsomhet for gluten og melkeprodukter kan ligge bak lidelser som schizofreni, autisme, ADHD og depresjon. Den egentlige årsak kan også her være sykdomsarv. Tungmetallforgiftning eller kronisk virus kan ligge bak depresjon, fobier og uønsket adferd som vold og hyperaktivitet. Derfor er det viktig å få tall på bordet som kan bekrefte eller avkrefte dette før man setter i verk et større behandlingsopplegg. Det nytter lite med psykoterapi hvis årsaken er fysisk. Men selv når årsaken er psykisk, vil det være gunstig parallelt å styrke seg fysisk. Det er ofte lettere å få tak i og forstå en psykisk problematikk hvis kroppen har nok vitalkraft.

Det er ikke alltid at årsaken til plagene ligger der man finner symptomene. Problemer med indre organer som lever, hjerte og tarm kan ha sin årsak i ryggvirvler som kan korrigeres eller lindres med kiropraktikk, osteopati, akupunktur etc. Korsryggplager kan på sin side være utløst av dårlig fordøyelse. Revmatisme og eksem kan være utløst av dårlig fordøyelse ved at mat som ikke er brutt godt nok ned, kommer over i blodbanen og forsterker betennelse og utskilling via hud. Bak dette igjen kan en tuberkuløs sykdomsarv ligge som den egentlige årsak. En fysisk plage kan utløses av en årsak på et mentalt plan: Til tross for unormale blodverdier og positive utslag på fysiske undersøkelser, kan den egentlige årsak til f eks. utbrenthet meget vel være en mangelfull definisjon av egne behov eller manglende forståelse for viktigheten av grensesetting.

Lik belastning gir ikke alltid de samme symptomer
Samme belastning kan hos to mennesker oppleves og mestres ulikt. Folk har forskjellig konstitusjon og sensitivitet. Man befinner seg også i livssituasjoner med ulike utfordringer. Noen mennesker får tungmetaller lagret i sentralnervesystemet med hormonubalanse, som lavt stoffskifte, som resultat. Mennesker som er allergiske for kvikksølv, tåler svært lite eksponering av denne giften. En lekkasje fra fyllinger kan derfor være nok til å skape større problemer for dem. For andre mennesker med en sterkere konstitusjon derimot, kan en tungmetallforgiftning mestres. Kroppen prøver tross alt så godt den kan å finne måter å ta hånd om de plagene som har oppstått. Tungmetaller kan deponeres i vanlig fettvev og forbli ufarlig så lenge de ligger der. Derfor er det viktig å ikke umiddelbart starte en tung og lang avgiftning bare fordi det er påvist forgiftning eller fordi man har mye amalgam eller gull i munnen.

Sykdomsårsaker

a) Forgiftninger:(Medisiner, vaksiner, cortison, antibiotika, tungmetall, annet.)
Tungmetallforgiftninger kan sette seg i sentralnervesystemet og hormonproduserende kjertler og sette ned funksjonen av disse. Det skapes en biokjemisk ubalanse hvor produksjon av ulike enzymer og hormoner blir skadelidende. Konsekvensen kan f eks. bli nedsatt stoffskifte, fordøyelsesproblemer, uønsket adferd og psykiske lidelser. Bly- og manganforgiftning er dokumenterte indikatorer på voldelig adferd. Psykotisk adferd kan utløses av kobberforgiftning.

Amalgamfyllinger kan være et større problem for enkelte mennesker. Spesielt de som er allergiske for kvikksølv, tåler svært lite av lekkasjer fra slike fyllinger. Gull plassert ved siden av amalgam kan forsterke utskillelse og skape et galvanisk element i munnen. Gull er heller ikke ukomplisert som fyllmateriale. (Se www.tenneroghelse.no).

Thimerosal (konserveringsmiddel som inneholder kvikksølv) ble brukt i barnevaksiner frem til 1998, men allerede produserte vaksiner var i omløp fram mot 2003. Flere forskere har antydet sammenheng mellom visse vaksiner og nevrologiske lidelser som MS og autisme.

Bruk av antibiotika kan skape ubalanse i tarmflora med fordøyelsesproblemer som resultat. Tarmfloraen skal blant annet hjelpe til med å fordøye fiber og danne vitaminer. Intoleranse for råkost indikerer ofte et behov for tilskudd av gode tarmbakterier.

Se også Klinikk - Sekvensiell homeopati og Ernæringsterapi og Artikler.

b) Kosthold:
Se Klinikk - Ernæringsterapi

2. Strukturelle

a) Fysiske traume/feilstillinger: (Fall, brudd, operasjoner, slag, fødselsskader, utmattelse etc.)
Traume kan forstyrre eller blokkere nerver og meridianer og derigjennom skape ubalanse i ulike organer. Blokkeringer i nakke- og hoderegion kan forstyrre vagusnerven (det parasympatiske nervesystemet) og dermed sette ned fordøyelse og produksjon av enzymer. Skjevstilling av ryggvirvler kan forstyrre spinalnerver og dermed gi øket aktivitet i det sympatiske nervesystemet. Dette påvirker igjen ulike indre organer alt ettersom hvor ryggplager sitter. Korsryggplager kan være forbundet med nedsatt fordøyelse.

Arr etter operasjoner kan blokkere meridianer. Vaksiner som er plassert på meridianpunkter, kan gjøre det samme (ref. dr Jean Elmiger, Sveits). Større metalltannfyllinger i jekslene 4-7 kan forstyrre tykktarm og magemeridian, som passerer i området, og skape problemer med fordøyelsen.
(Se også Klinikk - Sekvensiell homeopati og Craniosacralterapi)

b) Genetisk arv:
Enkelte mennesker har en genetisk svakhet som gjør dem ute av stand til å fordøye visse matvarer. F eks; rundt 10 % av hvite europeerne og 80 % av ikke-hvite raser har redusert eller manglende produksjon av enzymet som skal spalte melkesukker (laktose).

3. Biologiske

Patogene mikroorganismer: (Sopp, parasitter, bakterier, virus, sykdomsarv etc.)
Virus, bakterier, parasitter, sopp med mer kan skape betennelsesfokus i tarm direkte, eller indirekte gjennom å påvirke metabolismen. Kroniske virus (f eks kyssesyken) og candidasopp kan gi nedsatt stoffskifte, redusere fordøyelse og svekke immunforsvar. Inntak av antibiotika kan forstyrre den gode tarmfloraen. Eksponering for fremmed bakteriekulturer, infisert mat kan for enkelte skape ubalanse i tarm. Keisersnitt kan frarøve barnet eksponering av de gode tarmbakteriene fra mor som en fødsel gjennom skjeden ellers ville gitt. Over tid kan en betennelsesprosess i tarmen skape en tilstand hvor mat som ikke er fullstendig nedbrutt, lekker over i blodbanen og skape sekundære systemiske plager med fysiske, psykiske, mentale og adferdsmessige symptomer.

Innen homeopatien har man identifisert minst fire store nedarvede konstitusjonelle svakheter (sykdomsarv). De kalles psora, tuberculinum, sycosis og syphilinum. Man kan eksempelvis nevne at den tuberkuløse arven kan slå ut i luftveissykdommer, ulcerøs kolitt, Morbus Crohns, leddgikt, utmattelsessyndrom etc. Sycosisarv kan slå ut i tumorer, kreft, voldsomt sinne og psykiske plager.

(Se også Klinikk - Sekvensiell homeopati og Ernæringsterapi).

4. Psykiske

Psykiske traume:
Tyngre psykiske traume som kroppen ikke klarer å bearbeide, kan "sette seg" og gi ulike fysiske konsekvenser. Innenfor kinesisk medisin sier man at de ulike emosjoner har tilhold i spesifikke organer (sorg i lunger, sinne i lever etc). Et spesifikt psykisk traume vil da skape ubalanse i sitt tilhørende organ. Dr. med. Ryke Geerd Hamer hevder, med referanse til sin egen forskning, at svært mange fysiske lidelser egentlig starter med et psykisk traume.
Et psykisk traume kan også gi mineralubalanser ved at visse mineraler akkumuleres mens andre utskilles. (Dr. Watts, Trace Elements)

(Se også Klinikk - Sekvensiell homeopati, Ernæringsterapi og Craniosacralterapi).

5. Miljø

Et dårlig inneklima på arbeidsplass og i hjemmet kan skape stress og belaste immunforsvar.
Bygningsmasser som gir avgasser, problematikk med fukt og sopp, støy og forurensing og skadelig høy- og lavfrekvent stråling påvirker mer enn man ønsker og tror. Vi omgir oss overalt med veldig mye skadelig stråling. For mennesker generelt og dem med nedsatt immunforsvar spesielt, kan følsomheten for slike miljøfaktorer være meget stor. For mer informasjon om alt dette, se www.sykavhuset.no og www.geobiologi.com. For informasjon om el-overfølsomhet, se www.felo.no. Det fins flere konsulenter på markedet som utfører målinger vedr. inneklima.

6. Livsstil

Livsstil handler mye om definisjoner og prioriteringer av behov og oppgaver. Det handler om hvor man har fokus og hvilke verdier man går for. Det handler om bevissthet på kvalitet i det man foretar seg og hvordan man organiserer sin tid. Hvilke faktorer som gir energi og hvilke som tar. Det handler om å dekke nødvendige behov, men også om å gi rom for trivsel, glede, mosjon og kreativitet.

(Se også Visdom)

Forebyggende medisin

Det er store summer å spare på forebyggende medisin, men prinsippet om forebygging betyr at ansvaret for egen helse i større grad blir overført til enkeltmennesket selv. At man blir sin egen herre. Dette krever videre at all kunnskap som man trenger for å kunne styre eget liv blir gjort tilgjengelig. Kun på den måten vil folk selv kunne gjøre seg opp sin mening om vaksiner faktisk er så fantastiske, om kolesterol faktisk er noe problem, om amalgam i munnen gir helseskader, om hvor mye høy- og lavfrekvent stråling påvirker oss osv. Det krever også at tilgangen til sunne preparater også blir gjort mer tilgjengelige slik at man kan kjøpe seg de tilskudd man trenger for å styrke sin helse.

Riktig kosthold, livsstil, bo- og arbeidsmiljø er nødvendige betingelser for god helse. Disse faktorer ligger i bunn for alt man gjør hver eneste dag gjennom et langt liv. Dette er tre viktige prinsipper innen forebyggende medisin. Kosthold handler om det man inntar av mat og drikke. Miljøtiltak handler om hvilket rom man skaper seg der man bor og arbeider; de fysiske og psykososiale forhold. Livsstil handler om hva man rydder plass til i livet sitt og hvordan man gjør dette. Bevissthet omkring disse forhold er nødvendige i forhold til å oppnå et godt liv og en god helse. Men kanskje den viktigste faktor av alle er hvordan vi tenker. Bevissthet, kunnskap og definisjoner ligger bak alle våre valg. Disse avgjør hvilke situasjoner man havner i, hva man kommer i kontakt med, hva man sier ja og nei til.

Påvirkningene og belastningene på dagens mennesker er mange. Antallet som blir sykemeldt og uføretrygdet er økende. (Pr september 2006, er antall uføretrygdete over 320.000.) Behovet for kunnskap om riktige tiltak vedr kosthold, bo- og arbeidsmiljø, stressmestring og livsstil er stort. Enkeltmennesket og bedrifter tvinges til å fokusere på problemer som det økende arbeidspresset og sykefraværet medfører. Livsstilsykdommer krever store utbetalinger for samfunnet. Eksempelvis står muskelskjelettlidelser og hjerte- kar lidelser for meget store utbetalinger over statsbudsjettet. Mange mennesker blir psykisk syke av å gå på jobb. Forebyggende tiltak vil kunne gi mange innsparinger for enkeltmennesker, bedrifter og samfunnet som helhet. For bedrifter kan det for eksempel være av stor betydning at man tilrettelegger et arbeidsmiljø som fungerer fysisk og psykososialt, som skaper trivsel. Det kan være av avgjørende betydning at man har en kantinedrift med bevissthet på overfølsomhet for mat, blodsukkerbalanse og næringsstoffinnhold. Det kan være av stor betydning at det eksisterer kompetanse internt i bedriften som de ansatte kan benytte seg av i forhold til kunnskap og behandling. Tiltak for velvære er bra, men forebygging med kunnskap og kompetanse er ikke så dumt det heller.

Som mennesker utsettes man for store påkjenninger og enkelthendelser gjennom et liv. Det skal en sterk rygg og nok vitalkraft til for kunne ta imot disse. Ikke alle klarer dette. Noen ganger er ikke motstandskraften stor nok eller så er påkjenningen man utsettes for altfor kraftig. Da kan det fort sette seg et spor i kropp, psyke og sinn. Disse avtrykkene kan i sum bli så store eller så mange at vitalkraften svekkes. Da er det ikke alltid at symptombehandling eller tiltak for å stimulere, styrke og berolige hjelper. Da er det for sent med forebygging. Behandling rettet mot årsak vil da være aktuelt.

Forebygging handler mye om bevissthet på fremtidige valg og vaner. Det handler også om tiltak for å styrke immunforsvar og vitalkraft gjennom behandling av de belastninger man allerede har fått.

Forebyggende medisin handler først og fremst om å skaffe seg kunnskap om hva som bygger opp og hva som river ned. Gi Kroppen det som den vil ha. Hjertet det som det vil ha. Hodet det som det vil ha og Sjelen det som den vil ha. En bevissthet på kvalitet i alt man gjør. Det man tar imot av mat, lyd og bilder. Det man omgir seg med, de miljø man velger å gå inn i og det livet man fører. Kun på den måten vil man kunne foreta reelle valg.