Craniosacralterapi

Få har hørt om craniosacralterapi i Norge, men i USA og andre land i Europa er den velkjent. Denne behandlingsformen hjelper pasienter å identifisere og frigjøre fysiske og psykiske traumer samt løse opp ubehagelige minner.

Det viser seg at cerebrospinalvæsken i ryggraden og rundt hjernen har et stigende og synkende trykk som gir en utvidende og sammentrekkende bevegelse i kraniet og halebenet (sacralleddet). Denne pulsen kalles craniosacralrytmen, kroppens tredje rytme. Er bevegelsene ikke synkrone, kan dette influere på kroppens funksjoner gjennom muskler og bindevev og særlig de signaler som blir formidlet til de indre organene og sentralnervesystemet. En ikke-synkron rytme kan f eks være forårsaket av en vanskelig eller traumatisk fødsel, slag og skader mot kropp eller hode.

Craniosacralsystemet har stor innvirkning på vår fysiske og psykiske velvære. I korte trekk går behandlingsformen ut på å skaffe balanse i craniosacralrytmen gjennom å mobilisere og løse opp blokkeringer og spenninger i vev, bein og muskler. Pasienten beholder alle klærne på. Craniosacralterapi har elementer i seg som kan minne om healing for dem som har erfaring med dette.

Craniosacralrytmen ble først påvist av dr. William G. Sutherland i USA og senere utviklet av osteopatene. Men det er særlig John Upledger, tidl. professor ved Michigan State University, som har videreført behandlingsformen og gjort den internasjonalt kjent blant leger, tannleger, kiropraktorer og en rekke andre terapeutgrupper.