|
|||
Feminin - maskulin
Denne siden er et forsøk på å vise hvor dyptgripende ubalansen mellom det maskuline og feminine prinsipp er, i verden og i oss selv. Hvordan det maskuline prinsipp misbrukes og hvordan det feminine prinsipp kues. En definisjonNår Sol møter Moder Jord skjer det noe stort. Da starter de grønne plantene sin produksjon av livgivende oksygen. Da fordamper hav til skyer og skyer blir til regn som naturens eget overrislingsanlegg. Da spirer og gror små frø og blir til naturens overdådige spiskammers. Fôr til dyr og mat til mennesker. Korn, frø og nøtter, frukt og grønnsaker, gress og planter. Et møte mellom ild, jord, luft og vann. Et samspill mellom Sol og Moder Jord. Et samspill mellom det maskuline og feminine prinsipp. Det maskuline og feminine prinsipp er i alt; i kosmos, i verden, mellom mennesker og i hvert menneske. Det maskuline stimulerer, sender ut og setter i gang. Det feminine tar imot, fordøyer og gir næring. Når disse to opptrer sammen, da kan noe nytt skapes. Når disse to opptrer sammen positivt og bevisst, da kan det helt store skje. Fordi; det som sendes ut vil alltid komme tilbake. Dette er naturens lov om årsak og virkning. Men når det man positivt sender ut, vender flerfoldig tilbake, vil det man har, være mer enn det som var. En forsterkning, en spiral. Når flere blir mange nok, vil vår klode derfor kunne akselerere i riktig retning. Positiv maskulinitet handler om å være aktiv i fht hva man ønsker å gi ut. En bevissthet på kvalitet i alt man produserer og skaper av ord, handling, varer og tjenester, og om å ha en positiv hensikt å fylle og et naturlig behov å dekke. Positiv femininitet handler om å være aktiv i fht hva man ønsker å motta. En bevissthet på kvalitet i alt man oppsøker og tar imot og en bevissthet på å gi dette tid og ro til å bli fordøyd til økt innsikt, visdom og styrke. Kommunikasjon
Om å gjøre hverandre gode Samvær mellom mennesker handler om utveksling av tanker, følelser og energi. En bevissthet på balansen mellom det å ta imot og det å gi. Feminin og maskulin balanse. Om å snakke, og om å lytte. Ideelt sett er det en utveksling som rommer respekt, ydmykhet, forståelse og omtanke for hverandre. En interesse og nysgjerrighet for hverandre og hva man har å bidra med. Hvordan man har det og hva man føler. Om å stille spørsmål. Om å være i sentrum men også om å tre ut av sentrum, gi opp kontroll og slippe andre til. Om å gjøre hverandre gode. Et møte mellom mennesker kan være så mangt. En medisinsk konsultasjon mellom terapeut og pasient er en sensitiv situasjon for pasienten. Ofte er det dialog og utveksling med interesse og nysgjerrighet. Andre ganger kan pasienten dessverre oppleve å bli utsatt for forhør, irettesettelser, maktmisbruk, manipulasjon og skyldfordeling. Et overgrep på det feminine. Medisinsk konsultasjon som dessverre ikke er helt sjelden: En dame med kronisk tretthetssyndrom har time hos sin behandler. I lengre tid har hun slitt med mange subtile plager som hun ikke klarer å finne ut av. Hun har mistet det meste av den energien hun engang hadde og er ikke lenger i stand til å fortsette livet sitt som før. Dessverre for henne mangler hun energi til å stå opp for sin sak og et klart hode for å kunne formulere sin sak, slik det ofte er for mennesker med subtile plager. Hun skjønner ganske raskt at hun har kommet til feil sted til feil tid. Men det er for sent. Av en eller annen grunn er konsultasjonen blitt til et forhør hvor hun må forsvare seg mot anklager. Spørsmålene hun får fra sin behandler stilles ikke ut fra nysgjerrighet og interesse men ut fra ønsket om å motbevise og nærmest irettesette. Da forsvinner den siste rest av energi og pågangsmot. Hun forstår at det etablerte apparatet ikke har kunnskap nok til å forklare hennes plager. Av en eller annen grunn blir konsekvensen da at det er hun som får et forklaringsproblem. For som behandleren sier: "Du kan ikke være syk. Alle målinger er normale." Istedenfor å si at han mangler kompetanse på problematikken. Hun opplever å sitte igjen med Svarteper. Alt er egentlig hennes egen feil. For som behandleren sier: "Det må være psykisk eller psykosomatisk!". Underforstått; at psykiske symptomer er det samme som psykiske årsaker og hennes egen feil. Det som skulle være hennes konsultasjon, hennes mulighet til å få hjelp, er blitt til et spørsmål om å bevare behandlerens stolthet og omdømme, og om å fordele skyld. Behandleren ordinerer antidepressiva for hennes synlige symptomer. Men hvorfor får hun en slik tablett når det hele begynte med at hun ble trett? Smertelig opplever hun det store paradokset at man egentlig må være frisk for å være syk. Medisinsk konsultasjon hvor klienten står i fokus: En dame med de samme plagene har time hos sin behandler. Hun har kvidd seg til dette møtet for hun eier nesten ikke energi og har problemer med å uttrykke seg klart nok. Av en eller annen grunn begynner hun raskt å slappe av. Hun kjenner seg faktisk litt sterkere allerede. Det er en atmosfære av ro og tillit i rommet som gir henne trygghet. Hun opplever et møte på hennes premisser og en villighet hos behandleren til å involvere seg i problematikken. Dette har hun kjent før, at tvil og skepsis alene stjeler energi mens oppmerksomhet, omtanke og forståelse gir energi. Dessverre klarer ikke behandleren å finne ut av hennes plager, men i motsetning til å vise skråsikkerhet og profesjonell stolthet innrømmer han at han nok mangler kompetanse på området. Han lover imidlertid å prøve å hjelpe henne så godt han kan. Han vil undersøke videre og forhøre seg med andre kolleger slik at han i det minste vil kunne gi henne noen alternativer for veien videre. Et håp. Som en ydmyk tjener, ikke en mektig herre. Kommunikasjon kan være så mangt. Noen ganger er det dialog og utveksling med gjensidig respekt og tillit. Andre ganger er det bare monologer, forhør, krangel, klandring, kritikk eller befaling. I offentlige meningsytringer er vi ofte vitne til munnhuggeri, skråsikkerhet, krangel og belæring, hvor man gjerne tar i bruk rene manipulasjonsteknikker og avansert retorikk for å få gjennomslag for sine synspunkter. En demonstrasjon av maktmisbruk og diskriminering av feminine verdier. Politisk debatt slik vi ofte er vitne til: Ha alltid svar, manus og fraser klare på forhånd. Tenk for all del ikke høyt og nytt, for husk at noen mennesker forveksler høyttenkning med vaklevorenhet. Gi ikke ordet vekk når du først har fått det men snakk lenge og vel, for husk at mange velgere forveksler kvantitet med kvalitet. Svar aldri direkte på spørsmål men drei heller fokus over på partiprogram og referer derfra, for husk at mange er mer opptatt av å få svar enn sannhet. Fremstå som stø og sikker, for husk at noen forveksler ytre karakterfasthet med indre visdom og modenhet. Vit at alle i eget parti sitter på fasit og at alle andre er dumme og tar feil, for husk at det er viktigere med velgeroppslutning enn folkeopplysning. Om egen fortreffelighet er vel og bra er heller ikke andres feil å forakte. Eller som en retorikkekspert fra Universitetet på et partiseminar engang sa det: Utnytt andres svakhet og lær å sette beinkrok på en fin måte. Politisk debatt hvor problemløsning står i fokus: Debatt handler om utveksling av tanker. Den gir mulighet til å lære og forstå, bli klokere, men også en mulighet til å påvirke tilbake. Det fins en lov som sier at det man sender ut vil alltid vende tilbake. Tanker, følelser, ord og energi er ikke tollfrie. En tanke stopper ikke i hodet. En følelse stopper ikke i hjertet. Alle utsagn og handlinger har energi. Sagt med andre ord; når man bevisst genererer positive tanker og handlinger vil naturlovene sørge for at det som sendes ut vender tilbake og forsterker det som allerede er. Det fins også regler i naturen for hva som bygger opp og hva som river ned. Det er de samme regler for hva som fremmer og hemmer en dialog. I sum handler det om å gjøre hverandre gode. Når man setter seg i en positiv feminin modus, trer man til side og setter et positivt fokus på andre og deres bidrag. En tilstand hvor man positivt stimulerer hverandre og gir hverandre energi. For, når man gir andre lyst til å gi, når man gir andre tid og anledning til å tenke klart, og hjelp til å få tak i de rette tanker og argumenter, da kan det store skje at nye tanker oppstår. Det fins heller ikke noe menneske som kan eller vet alt, derfor vil det alltid være mye å hente utenfor en selv. Nysgjerrighet og interesse stimulerer og fremmer. Ydmykhet, respekt og oppmerksomhet stimulerer og fremmer. Villighet til innrømmelser gir tillit. Villighet til tydelighet, presishet, saklighet og korte svar når det er nok, sparer tid og gir fremdrift. I den rette atmosfære av tid og rom, dybde og ro kan noe verdifullt oppstå og noen dypere erkjennelser og sannheter komme til overflaten. Moder Jord
Først etter at de siste trærne er blitt hugget ned. Først etter at de siste elvene er blitt forgiftet. Først etter at den siste fisken er blitt fanget. Først da vil vi oppdage at penger ikke kan spises.
(Cree indianere)
Noen har bestemt at mennesket ikke er en del av naturen men er hevet over den og kan utnytte den som han vil og lyster. Noen har bestemt at vi har rett til å gjøre mot andre som vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss. Noen har plassert menneskene utenfor virkeligheten. Noen har bestemt at naturlover ikke eksisterer. Noen har bestemt at vi må leve usunt for å trives og at lever man i pakt med naturlovene så vil man ikke det. Noen har bestemt at stress er lik trivsel og at det usunne er det friske. Noen har snudd opp ned på sunn fornuft og definert at indre harmoni er kjedelig og at det naturlige er skummelt. Noen har definert at det er bedre med uvitenhet enn kunnskap og bevissthet, og at middelmådighet og folkelighet nærmest er et mål alene å strebe mot. Men hvem har skapt disse kollektive oppfatninger om at mennesket er løsrevet virkelighet og naturlover, og at virkeligheten er en annen enn den vi faktisk erfarer hver eneste dag? Vi lever i en verden med et enormt fokus på forbruk. En masseproduksjon av varer uten en positiv hensikt å fylle ut over å fylle lommebok eller å etablere arbeidsplasser. Uten tanke for om det er et naturlig behov for varene. Stadig større økonomisk vekst og personlig forbruk. Stø kurs, men mot hva? Hvorfor er det slik at vi tror at vi må lage varer og tjenester vi ikke har bruk for, for å kunne ha det bra? Hvem har spredt den tro at et menneskes lykke er proporsjonal med materielt forbruk og luksus? Hvem har fått oss til å tro at et større stykke av Kaken til noen ikke betyr mindre stykker til de andre? Hvem har gitt oss den oppfatning at det ikke er nok å bli mett, og at det ikke vil være nok til alle hvis man lever i harmoni med naturen og dens lover? Hvem har fått oss til å tro at økonomiske modeller og lover opphever virkelighetens naturlover? Hvem? En av vitenskapens lover sier: Kraft er lik motkraft. Bibelen sier det på sin måte: Det man gjør mot andre gjør man også mot seg selv, og; det man sender ut kommer alltid tilbake. Som årsak og virkning.. Sender man av gårde en kule fra sitt gevær får man umiddelbart tilbake en kraft i form av en rekyl, men treffer kulen et menneske og sårer ham, får man gjerne i tillegg hat, sinne eller sorg og muligheten for hevn tilbake. Det vi gjør med vår jord, våre dyr, vår regnskog og natur, slår tilbake. Den gift vi plasserer ut, er den gift vi senere tvinges til å spise, drikke og puste. Men, den omtanke, ydmykhet og respekt man gir alt liv, er også den takknemlighet og glede som senere finner sine subtile veier tilbake. En annen lov sier at energi ikke kan oppstå av seg selv eller bli borte, men at den kan gå over i andre former. Alt vi ukritisk produserer av energi og forurensing. Alt vi forbruker og kaster. Alt dette må gå et sted. Det blir ikke borte av seg selv. Men skal det være slik at sunn fornuft og riktige tiltak må vente inntil forskning har sagt ifra, inntil de har fått det målt så også de tilslutt kan si aha? Slik at de en gang vil kunne si at jo, klimaforandringene, det tynne ozonlaget, drivhuseffekten, utryddelsen av sjeldne dyre- og plantearter, naturkatastrofene og smeltingen av pol-isen, de var nok egentlig menneskeskapte. Virkeligheten er nådeløs. Der er det naturlover og ikke mentale resonnement som gjelder. Det er gitt oss en arv å forvalte og en arv å bringe videre til kommende generasjoner. Men i stedet for respekt for skaperverket og takknemlighet for det som er gitt oss, har vi plyndret Moder Jord for naturressurser. Vi har brukt henne som søppelspann. Vi har tatt oss til rette og prøvd å kontrollere naturen og bestemme over dyrene. Vi tøyer og tøyer strikken uten tanke på at det fins et metningspunkt, en grense, som snart kan være nådd.
"Vi er en del av jorden, og den er en del av oss. De duftende blomster er våre søstre. Hjorten, hesten, den store ørn, de er våre brødre. Fjellene, saften i gresset, ponnienes kroppsvarme og menneskets, alt tilhører den samme familie. Vinden som ga våre forfedre deres første åndedrag, mottok også deres siste sukk. Og vinden vil også skjenke våre barn livets ånd.
Hva er mennesket uten dyrene? Hvis alle dyr var borte, ville mennesket dø av åndelig ensomhet, for alt som skjer med dyrene vil også ramme mennesket. Alt henger sammen. Alt som rammer jorden, rammer også jordens sønner. Dette vet vi: Jorden tilhører ikke mennesket. Mennesket tilhører jorden. Alt henger sammen slik blodet forener familien. Alt henger sammen.
Mennesket vevde ikke livet, vi er bare en tråd i veven. Alt vi gjør mot veven, gjør vi mot oss selv."
(Utdrag fra høvding Seattles tale til den amerikanske presidenten i 1854.) Kirke
Om å gjøre døren høy og porten vid. I år 180 e Kr bestemte biskop Irenaeus av Lyon at bare de fire evangeliene og apostlenes gjerninger slik vi kjenner dem i dag, skulle være kirkens rette lære. Dette til tross for at det er en rekke uoverensstemmelser disse evangeliene imellom. Faktisk er de sterkt i strid med hverandre på enkelte punkter. De fire evangelier ble skrevet ned en god stund etter at selve hendelsen fant sted. Høyst sannsynlig er de mer gjenfortellinger enn eksakte vitneutsagn. Andre tekster og evangelium som fortalte om helt andre sannheter ble forbudt og stemplet som kjetteri. Evangeliene etter Judas og Thomas ble utelatt. De andre gnostiske tekstene likeså. Til og med større deler av Markusevangeliet, kalt Det hemmelige Markusevangeliet, er fjernet. Evangeliene som kunne fortelle om Jesus barndom, oppvekst og familieforhold er heller ikke tatt med. Disse kunne gitt førstehånds kunnskap om hva som egentlig skjedde, og gjort ham til et menneske, ikke den opphøyde gud han fremstilles som i vår Bibel. Det fins noen klare fellestrekk i det stoffet som er utelatt fra vår offisielle Bibelversjon. Her understrekes viktigheten av å skape balanse mellom det maskuline og feminine i alt og alle. I mennesker, mellom mennesker og i naturen. Kvinner og menn som likeverdige. Gjensidig respekt og tillit. I det utelatte stoffet er heller ikke Gud bare en ytre kraft, men noe alt liv har i seg. "Kløv et tre, og jeg er der. Løft en stein og dere skal finne meg." (Thom. 77). Et annet punkt er at alle mennesker kan bli likeså guddommelig som Jesus Kristus selv, og utføre de samme mirakler som ham, hvis de følger hans eksempel, dvs. går den samme veien som han gikk. Dette kunne man klare hvis man kopierte Jesus som et ideal, og ikke dyrket ham som et idol. Eller som Jesus selv sa det: "Jeg er Veien, Sannheten og Livet." "Den som drikker av min munn vil bli som jeg, og jeg vil bli som ham. Og det som er skjult vil bli åpenbart for ham." (Thom. 108). Det handler om, gjennom innsikt og erkjennelse, å bli sin egen herre, sin egen Gud. Kjenne seg Selv, bli seg Selv. Kirkens ortodokse menn med Irenaeus i spissen, hevdet på sin side at det bare var Jesus som var guddommelig, og at Guds rike var et fjernt sted som menneskene bare kunne nå via kirkens tro. Dette hevder Kirken fremdeles. Det kan virke som om mange av kirkens menn til alle tider har hatt et større ønske om å søke makt, enn å finne ut hva som egentlig skjedde på den tiden Jesus levde. Eller kanskje visste de så altfor godt hva Jesu ord egentlig handlet om; at et slikt budskap ville underminere den makten de søkte seg, fordi en indre Gud ville overflødiggjøre et presteskap. Kirken har tatt i bruk brutale midler for å hindre dette budskapet i å spre seg. Vi kjenner den grusomme inkvisisjonen hvor de som anerkjente Gud i alt levende ble henrettet. Katarene var blant dem. Evangeliet etter Judas ble utelatt. Her tegnes det et bilde, som viser at Judas var den disippel som stod Jesus nærmest, og at han hadde forstått hva Jesu budskap egentlig handlet om; at Guds rike ikke er en ytre ting men noe som er inni oss alle. Judas' gjerning var heller ikke et svik, men oppfyllelsen av en profeti og en pakt han hadde med Jesus. En pakt om en innvielse mennesket Jesus skulle gå gjennom for å vise vei for andre. Det mystiske bryllup, en forening i hjertet mellom det maskuline og det feminine, ånd og materie. En forening symbolisert som et kors. Det er påfallende hvordan Judas sin gjerning vokser, fra ikke å bli omtalt i evangeliet etter Markus, til å bli et djevelens svik i evangeliet etter Johannes, det siste som ble skrevet. Kirkens menn har til nesten alle tider søkt å kue Moder Jord og de feminine verdier. Den har anonymisert kvinnens rolle og gitt henne negative karakteristikker som fristerinne, synder og hore. Ritualer til ære for Moder Jord, som høsttakkefesten til ære for hennes gaver, ble forbudt og regnet som avgudsdyrkelse. Kirkens svartkledde menn trådte inn på arenaen og definerte hva som var rett og galt og hva som skulle være ekte kjærlighet. I vår offisielle versjon av Bibelen er kvinnenes rolle redusert til et minimum, i sterk kontrast til den rollen de har i de utelatte evangeliene. Faktisk dominerer kvinnene og skygger for mennene. Det kommer frem at det var en bitter strid mellom Peter og Maria Magdalena. Hennes rolle representerte sprengstoff for kirken. Derfor ble skriftene som viser Maria Magdalenas apostelautoritet forbudt og skulle brennes, men ble reddet ved at de ble gravd ned. Forbindelsen hun hadde til Jesus, som beskrevet i de utelatte evangeliene, gir henne en mye mer fremtredende rolle enn hva kirken har villet innrømme. Her fremstilles hun som en likeverdig partner som kan ha vært gift med Jesus. På bakgrunn av en høyst merkelig tolkning, slår pave Gregor 1 fast, i sin Preken nr 33 utgitt i år 591, at Maria Magdalena må være en hore. Det var ikke uvanlig på den tiden å fordømme kvinner som var åndelige ledere fordi mennene følte seg truet. Først i 1969 gikk den katolske kirken offisielt ut og opphevet pave Gregors stempel av Maria Magdalena og derigjennom innrømte sin feil. Dementiet var imidlertid som en liten notis på siste side i en avis å regne. Derfor eksisterer fremdeles den gamle oppfatningen av henne som en hore i de offentlige lærebøkene til alle kristne trosretninger. Kirken har gjennom historien utøvd monopol på all oversettelse og tolkning av Bibelen og gjort sine vedtak og konsensus slik det best har passet seg Kirkens sak. Ved å definere døren til himmelriket som lav og smal har Kirken prøvd å stenge store deler av menneskeheten ute. Samtidig har de hevdet å ha monopol på Fasiten. På denne måten har de gjort folk avhengige av kirkens lærde for å få nøkkel til å komme inn. Kirken har videre bevisst utelatt viktig stoff til den offisielle Bibelversjonen, et stoff som gir et mye mer fullstendig bilde av historien, og som beskriver døren til himmelriket som høy og bred. Faktisk så stor at alle kan komme inn. Ja faktisk så stor at alle er inne allerede. For; hvordan kan det finnes en mur mellom menneskene og Gud når Gud allerede er i alle mennesker og alt levende liv? I så fall er det bare snakk om en imaginær mur, skapt som et dogme og plassert i hodene på folk. Jakten på den feminine gralVi lever i en verden med et overdrevent fokus på og beundring for maskuline verdier, mens feminine dyder og verdier ikke får den samme respekt og anerkjennelse. Utøvelse av makt og ledelse, utøvelse av kontroll over andre, skaper ofte beundring og respekt. Til og med forvrengt maskulinitet som krig, vold og brutalitet fascinerer mange. Despoter og tyranner kan faktisk oppleve å bli dyrket av et helt folk. Aviser, TV og radio er fulle av nyheter, kriminalstoff, sport og underholdning. Nærskildringer av krig, vold og elendighet selger. Sport, konkurranser og rangering av mennesker med vinnere og tapere, selger. Men hvor er fred, harmoni og ro? Hvor er forsoning, omtanke og respekten for hverandre? Hvor er det positive stoffet og det som bygger opp? Utøvelse av avansert retorikk og intellektuelle utlegninger skaper ofte beundring og respekt når debattanter møtes til diskusjon. Til og med ren og skjær manipulasjon av motstanderne fascinerer mange. I offentlige meningsytringer er vi ofte vitne til munnhuggeri, skråsikkerhet, krangel og belæring. Det kåres vinnere og tapere, ikke i edelhet og kunnskap, men i kampteknikk. Men hvor er ydmykhet, forståelse og respekt? Hvor er interesse og nysgjerrighet for andres meninger? Hvor er nyanser og ettertanke? Hvor er evnen til å lytte og viljen til å gjøre hverandre gode? Det produseres en mengde varer som bidrar til økt materielt forbruk. Det produseres enorme mengder informasjon, signaler, stråling og stimuli. Verden er i en konstant modus av produksjon, handling og stress. Nye mål og ambisjoner. Tidspress. På bekostning av tid til å motta og fordøye. På bekostning av ro og ettertanke. En konflikt mellom handling og væren. En fortrengning og undertrykking av det feminine i oss selv og andre. Vår medieverden er full av mennesker som ønsker personlig beundring mer enn respekt for hva de står for som menneske. En kamp for å komme i rampelyset. Et kjendishysteri uten like. En populærkultur hvor ungdom stiller først og eldre sist. Men er idol det samme som ideal? Er utseende bedre enn visdom og levd liv? Hva hjelper det med vakker kropp og pene klær hvis mennesket er ulykkelig og ikke har kontakt med sitt eget hjerte. Når skal det bli populært å være ydmyk og tre ut av sentrum og rampelys og gjøre andre gode? Når skal man sammen søke det som er godt, sant og riktig for helheten? Kampen for likestilling mellom menn og kvinner pågår fortsatt. En kamp som fokuserer på kvinner mer enn det feminine prinsipp. Men når den dag kommer at de feminine verdier verdsettes like høyt som de maskuline, når det feminine og det maskuline kommer i balanse, i mennesker og mellom mennesker, da vil likestilling mellom menn og kvinner være en selvfølge. Det kvinnelige og mannlige prinsipp eksisterer overalt hvor det fins liv. To likeverdige prinsipper som sammen danner en helhet i kosmos, i verden og i hver kvinne og mann. En balanse i hvert menneske og en balanse mellom alle levende individer. Den feminine gral
Den feminine gral er en evne til å fange opp og ta imot. Symbolisert som en åpning. Som bokstavene U og V. Lik en skål eller parabolantenne, men også lik et øre eller et par øyne. Den er en blomst som vender seg mot solen og favner solstråler, men også to armer som favner et annet menneske. Den er et frø som tar til seg næring fra sol, jord, luft og vann, men også naken hud som nyter og opplever berøring. Behov og lyst. Den feminine gral er som det lille barnet vi alle har i oss, som interessert strekker seg mot ny lærdom og leker seg med fantasi, humor og rare innfall. Den gir oss også muligheten til å komme i kontakt med vår Indre Veileder, vår indre stemme, og lytte til budskap fra den indre verden. Den er en åpen hånd som vennlig strekker seg ut for å hilse eller invitere til forsoning. En holdning av nysgjerrighet, ydmykhet, åpenhet, vennlighet, omtanke og tillit. Og mye, mye mer. Den feminine gral representerer ikke bare muligheten til å ta imot, men også hva man aktivt sier ja eller nei til. Deretter handler det om å gi seg tid og ro til å bearbeide det som er mottatt. For kun på den måten kan mat bli til næringsstoffer som kroppen kan godgjøre seg. Kun på den måten kan informasjon bli bearbeidet aktivt til nyttig kunnskap, ettertanke og økt bevissthet. Og først når man gir seg tid og ro kan man hente seg inn igjen etter stress og påkjenninger. Men bare da, for vår kropp er som vår natur; den har sin egen rolige og ufravikelige rytme. Det eneste man kan gjøre er å gi tid og ro. En tillit til at naturen vil gjøre jobben på sine egne premisser. Når man setter av tid til stillhet og meditativ ro og synker ned i seg selv, da trer man inn i en dypere feminin modus. En tilstand hvor oppmerksomheten rettes mot mer subtile frekvenser som ikke så lett slipper til når stress og aktivitet råder grunnen alene. Når man i et slikt rom begynner å lytte til sin indre stemme og kjenne etter i sitt hjerte, da kan det skje at man får kontakt med gamle drømmer, savn og smerte og et frustrert Indre Barn som ber om tid og oppmerksomhet. Da kan det også skje at man møter noen mindre hyggelige troll som slettes ikke vil ha så mye lys og oppmerksomhet. Det kan skje at man begynner å se andre mennesker i et nytt lys og bli mer oppmerksom på hvem de er og hvordan de har det. Og går man dypt nok, vil man kunne komme i kontakt med andre vesener og Moder Jord. Når man i en tilstand av stillhet og meditativ ro begynner å stille viktige spørsmål og kjenne etter i sitt hjerte, vil man lettere kunne se hva som er riktig og hva som er galt. Hva som er kvalitet og bygger opp, og hva som river ned og fører oss vekk fra oss selv. Hva som er de egentlige behov og verdier i livet. Hvem man egentlig er og hvilken oppgave man har. For å kunne ta imot nye impulser og kunnskap, budskap fra ytre og indre verden, må man først åpne opp. Derfor er bruk av den feminine gral en nødvendig betingelse for å komme videre og være i positiv utvikling. Ny informasjon kan være en utfordring. Men ny kunnskap kan også være en mulighet til gå i riktig retning. Bli sin egen herre og årsak, og bestemme over eget liv. Økt forståelse og respekt for seg selv og andre. Visshet på hvem man er og hvordan ting henger sammen. En prosess mot indre harmoni og trygghet. Når man gir plass til det feminine i sitt liv, gir man seg selv en mulighet til å gå inn i rom man ikke trodde eksisterte eller å se hva som skjuler seg bak Det Store Gjerdet. En tilgang til nye verdener og oppfatninger. Kan hende er hva man har trodd og ment feil? Kan hende er det mye mer mellom himmel og jord enn det man til nå har bestemt seg for? |
|||
© 2010 Bøketunet DA | Site Map
|