 |
Artikler
Analysen hadde imidlertid store svakheter. Det viste seg at infarktdødeligheten varierte sterkt mellom land med omtrent samme inntak av fett. Mexico og Finland f eks., hadde omtrent samme fettinntak, men Finland hadde allikevel 10 ganger høyere dødelighet enn Mexico og 3-4 ganger høyere enn Frankrike hvor fettinntaket var høyere enn i Finland.
Nyere forskning har slått fast at Total Kolesterol ikke er en markør for hjerteinfarkt. Mennesker med førstegangsinfarkt har de samme kolesterolverdiene som normalbefolkningen. Dette faktum har dessverre ikke nådd fullt ut til folk generelt og leger spesielt. Stadig flere settes på kolesterolsenkende medisiner av sin lege. Noen leger gjør faktisk dette for å forebygge fremtidige høye kolesterolverdier. Kolesterol er et stoff som lages overalt i kroppen. Et overskudd ett sted fraktes til andre steder etter behov. I tillegg reguleres egenproduksjonen i takt med inntaket. Imidlertid kan oksidert kolesterol være skadelig. Dette kan unngås med antioksidanter som vitamin E og C, Q10,polyfenoler (mørk sjokolade, drueskall, vin).
Betydningen av kolesterol og fett
Flere av våre hormoner trenger kolesterol som råstoff for sin produksjon. Dette gjelder spesielt kjønnshormoner og binyrebarkhormoner. Manglende tilgang vil kunne skape ubalanser og øke sjansen for uønsket adferd og psykiske lidelser. Våre cellevegger trenger kolesterol som råstoff, og hjernen vår består for en stor del av kolesterol. Manglende tilgang vil ha negative følger for nydannelse av celler og gjøre kroppen mer åpen for sykdomssmitte og kjemiske giftstoffer. Studier har vist at voksne mennesker med et høyt kolesterolnivå fungerer bedre mentalt og kognitivt enn de med et lavt kolesterolnivå. Undersøkelser har også vist at et for lavt kolesterolnivå kan øke faren for infeksjoner og senke terskelen for uønsket adferd som aggresjon.
Kolesterol fungerer også som antioksidant og beskytter cellene mot angrep av frie radikaler. Essensielle fettsyrer har enrekke positive medisinske virkninger. Omega 3 fettsyrer, fra bl a. fet fisk og linfrøolje, reduserer betennelser (bra for revmatikere), øker insulinsensitivitet(bra for diabetikere), øker forbrenning, fortynner blodet og bidrar til å redusere ADHD. Den nobelprisnominerte tyske forskeren Johanna Budwig har gjennom gjentatte studier observert at kreftpasienter responderer svært positivt på store doser av omega 3-tilskudd. Omega 6 fettsyrer, fra bl a. korn, frø og nøtter, har positiv innvirkning på hudlidelser og PMS. Omega 9 fettsyrer, fra bl a. olivenolje, rapsolje, avokado etc., bidrar til å redusere betennelser.
Kolesterol kan være en beskyttelse mot kreft. I en undersøkelse blant polske og russiske kvinner fant forskerne negativ sammenheng mellom kolesterolnivået og kreftdødelighet. Med andre ord at mer kolesterol ga mindre kreft. En forskningsrapport har også vist at økende inntak av fett reduserer mengden med hormoner som fremmer kreft (østrogen) og øker mengden av hormoner som hemmer kreft (DHEA). Undersøkelser har vist at eldre mennesker med høye verdier lever lengre enn andre. I tidsskriftet The Lancet ble det i 1989 publisert en rapport fra et fransk sykehjem som viste at de kvinner med høyest kolesterolverdier levde lengst. Faktisk var dødsraten fem ganger høyere ved lavt kolesterol.
Kostholdet til våre forfedre var rikt på animalsk fett. Allikevel opplevde de lite sykdommer som hjerteinfarkt og kreft.
Dårlig fett
For at øke holdbarheten til matvarer begynte man å herde fett. I tillegg startet man med ulike typer raffinering for å gjøre matvarer mer innbydende (bleking, luktfjerning) og smørevennlige. Disse prosessene fjerner vitaminer og antioksydanter som er viktig for å beskytte fettet mot harskning samtidig som det skapes nye kjemiske forbindelser som er helsefarlig.
Mye bearbeidet mat i dag inneholder dårlig fett. Dette kan være herdet fett, transfett, harsknet fett og fett stekt i for høy temperatur. De flerumettede fettsyrene ødelegges eksempelvis ved temperaturer over 150 grader og forringes ved eksponering av luft og lys. Derfor er det viktig med varmesikre oljer når man skal steke og spesielt fritere. Flerumettede oljer egner seg minst, enumettede og mettede mest. I matvarehyllene finner vi dårlig fett i produkter som margarin, vegetabilsk fett av lav kvalitet, raffinerte planteoljer. Bearbeidete matvarer med lang holdbarhet kan ofte være en fellesnevner.
Transfettsyrer øker risikoen for åreforkalkning, minsker testosteronnivået, forstyrrer insulinproduksjonen, gir lavere fødselsvekt og dårligere kvalitet på brystmelken. De konkurrerer med de essensielle fettsyrene men kan ikke oppfylle deres funksjon. 5 gram transfett daglig gir eksempelvis 25 % større sjanse for hjerte- karlidelser. Sammen med raffinerte karbohydrater som sukker, er disse blant de mest fremmende faktorer for hjerte-karlidelser.
Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner
Kolesterolsenkende medisiner kan gi sterke bivirkninger som leverforgiftning, muskelskader, nerveskader, forvirring, alvorlig hukommelsestap, søvnforstyrrelser med mareritt, reduksjon av testosteronproduksjon, emosjonelle forstyrrelser, uforklarlig tretthet og lavere terskel for aggresjon. Den alvorligste risikoen er imidlertid kreft. I dyreforsøk har det vist seg at kolesterolsenkende medisiner (statiner og fibrater) fremkaller kreft. Kvinner som har fått beskjed om å gå på statiner bør være klar over risikoen som ble avdekket i et CARE forsøk: Det forekom 12 tilfeller med brystkreft i gruppen som tok Provachol sammenlignet med bare ett tilfelle funnet i kontrollgruppen. I tillegg utarmer denne medisinen kroppens depoter for Q10. Paradoksalt finner man svært ofte lave depoter av Q10 hos dem med infarkt.
Sjekk for øvrig www.felleskatalogen.no for bivirkningen til medisiner.
Kostråd for hjerte- karlidelser
Reduksjon av karbohydrater generelt og de med høy GI spesielt, reduserer insulinutskillelse.
Omega 3 fettsyrer, C-vitamin og E-vitamin har sterk blodfortynnende effekt.
Omega 3 reduserer triglyseridnivå.
Q10 depotene hos mennesker som har gjennomlevd infarkt er ofte lave.
B vitaminer, spesielt B6, reduserer homocysteinnivå.
Magnesium reduserer arytmi.
Magnesium, kalsium og vitamin D i riktige mengder reduserer hypertensjon.
Antioksydanter er viktig for å unngå harskning og dannelse av frie radikaler.
Høyt inntak av transfett/herdet fett/harsknet fett/raffinerte karbohydrater som sukker, utgjør en risiko for kardiovaskulære lidelser.
Markører for hjerte-karlidelser
Homocystein, triglyserider, HbA1c (langtidsblodsukker), CRP, Q10-nivå blant annet.
Anbefalt litteratur: Tidsskriftet "Mat&Helse","Kolesterolmytene" (Uffe Ravnskov), "Fats that heals and fats that kills" (Udo Erasmus).
Kolesterolmyten
I 1953 publiserte Ancel Keys en rapport som slo fast at økt fettinntak ga økt risiko for hjerteinfarkt. Etter hvert kastet andre forskere, journalister og politikere seg på kritikken mot fett og kolesterol. Økonomiske interesser utnyttet dette. Legemiddelindustrien startet produksjon av kolesterolsenkende medisiner. Næringsmiddelindustrien reduserte fettinnhold i mat for å kunne øke holdbarhet og startet produksjon og promotering av lettprodukter.Analysen hadde imidlertid store svakheter. Det viste seg at infarktdødeligheten varierte sterkt mellom land med omtrent samme inntak av fett. Mexico og Finland f eks., hadde omtrent samme fettinntak, men Finland hadde allikevel 10 ganger høyere dødelighet enn Mexico og 3-4 ganger høyere enn Frankrike hvor fettinntaket var høyere enn i Finland.
Nyere forskning har slått fast at Total Kolesterol ikke er en markør for hjerteinfarkt. Mennesker med førstegangsinfarkt har de samme kolesterolverdiene som normalbefolkningen. Dette faktum har dessverre ikke nådd fullt ut til folk generelt og leger spesielt. Stadig flere settes på kolesterolsenkende medisiner av sin lege. Noen leger gjør faktisk dette for å forebygge fremtidige høye kolesterolverdier. Kolesterol er et stoff som lages overalt i kroppen. Et overskudd ett sted fraktes til andre steder etter behov. I tillegg reguleres egenproduksjonen i takt med inntaket. Imidlertid kan oksidert kolesterol være skadelig. Dette kan unngås med antioksidanter som vitamin E og C, Q10,polyfenoler (mørk sjokolade, drueskall, vin).
Betydningen av kolesterol og fett
Flere av våre hormoner trenger kolesterol som råstoff for sin produksjon. Dette gjelder spesielt kjønnshormoner og binyrebarkhormoner. Manglende tilgang vil kunne skape ubalanser og øke sjansen for uønsket adferd og psykiske lidelser. Våre cellevegger trenger kolesterol som råstoff, og hjernen vår består for en stor del av kolesterol. Manglende tilgang vil ha negative følger for nydannelse av celler og gjøre kroppen mer åpen for sykdomssmitte og kjemiske giftstoffer. Studier har vist at voksne mennesker med et høyt kolesterolnivå fungerer bedre mentalt og kognitivt enn de med et lavt kolesterolnivå. Undersøkelser har også vist at et for lavt kolesterolnivå kan øke faren for infeksjoner og senke terskelen for uønsket adferd som aggresjon.
Kolesterol fungerer også som antioksidant og beskytter cellene mot angrep av frie radikaler. Essensielle fettsyrer har enrekke positive medisinske virkninger. Omega 3 fettsyrer, fra bl a. fet fisk og linfrøolje, reduserer betennelser (bra for revmatikere), øker insulinsensitivitet(bra for diabetikere), øker forbrenning, fortynner blodet og bidrar til å redusere ADHD. Den nobelprisnominerte tyske forskeren Johanna Budwig har gjennom gjentatte studier observert at kreftpasienter responderer svært positivt på store doser av omega 3-tilskudd. Omega 6 fettsyrer, fra bl a. korn, frø og nøtter, har positiv innvirkning på hudlidelser og PMS. Omega 9 fettsyrer, fra bl a. olivenolje, rapsolje, avokado etc., bidrar til å redusere betennelser.
Kolesterol kan være en beskyttelse mot kreft. I en undersøkelse blant polske og russiske kvinner fant forskerne negativ sammenheng mellom kolesterolnivået og kreftdødelighet. Med andre ord at mer kolesterol ga mindre kreft. En forskningsrapport har også vist at økende inntak av fett reduserer mengden med hormoner som fremmer kreft (østrogen) og øker mengden av hormoner som hemmer kreft (DHEA). Undersøkelser har vist at eldre mennesker med høye verdier lever lengre enn andre. I tidsskriftet The Lancet ble det i 1989 publisert en rapport fra et fransk sykehjem som viste at de kvinner med høyest kolesterolverdier levde lengst. Faktisk var dødsraten fem ganger høyere ved lavt kolesterol.
Kostholdet til våre forfedre var rikt på animalsk fett. Allikevel opplevde de lite sykdommer som hjerteinfarkt og kreft.
Dårlig fett
For at øke holdbarheten til matvarer begynte man å herde fett. I tillegg startet man med ulike typer raffinering for å gjøre matvarer mer innbydende (bleking, luktfjerning) og smørevennlige. Disse prosessene fjerner vitaminer og antioksydanter som er viktig for å beskytte fettet mot harskning samtidig som det skapes nye kjemiske forbindelser som er helsefarlig.
Mye bearbeidet mat i dag inneholder dårlig fett. Dette kan være herdet fett, transfett, harsknet fett og fett stekt i for høy temperatur. De flerumettede fettsyrene ødelegges eksempelvis ved temperaturer over 150 grader og forringes ved eksponering av luft og lys. Derfor er det viktig med varmesikre oljer når man skal steke og spesielt fritere. Flerumettede oljer egner seg minst, enumettede og mettede mest. I matvarehyllene finner vi dårlig fett i produkter som margarin, vegetabilsk fett av lav kvalitet, raffinerte planteoljer. Bearbeidete matvarer med lang holdbarhet kan ofte være en fellesnevner.
Transfettsyrer øker risikoen for åreforkalkning, minsker testosteronnivået, forstyrrer insulinproduksjonen, gir lavere fødselsvekt og dårligere kvalitet på brystmelken. De konkurrerer med de essensielle fettsyrene men kan ikke oppfylle deres funksjon. 5 gram transfett daglig gir eksempelvis 25 % større sjanse for hjerte- karlidelser. Sammen med raffinerte karbohydrater som sukker, er disse blant de mest fremmende faktorer for hjerte-karlidelser.
Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner
Kolesterolsenkende medisiner kan gi sterke bivirkninger som leverforgiftning, muskelskader, nerveskader, forvirring, alvorlig hukommelsestap, søvnforstyrrelser med mareritt, reduksjon av testosteronproduksjon, emosjonelle forstyrrelser, uforklarlig tretthet og lavere terskel for aggresjon. Den alvorligste risikoen er imidlertid kreft. I dyreforsøk har det vist seg at kolesterolsenkende medisiner (statiner og fibrater) fremkaller kreft. Kvinner som har fått beskjed om å gå på statiner bør være klar over risikoen som ble avdekket i et CARE forsøk: Det forekom 12 tilfeller med brystkreft i gruppen som tok Provachol sammenlignet med bare ett tilfelle funnet i kontrollgruppen. I tillegg utarmer denne medisinen kroppens depoter for Q10. Paradoksalt finner man svært ofte lave depoter av Q10 hos dem med infarkt.
Sjekk for øvrig www.felleskatalogen.no for bivirkningen til medisiner.
Kostråd for hjerte- karlidelser
Reduksjon av karbohydrater generelt og de med høy GI spesielt, reduserer insulinutskillelse.
Omega 3 fettsyrer, C-vitamin og E-vitamin har sterk blodfortynnende effekt.
Omega 3 reduserer triglyseridnivå.
Q10 depotene hos mennesker som har gjennomlevd infarkt er ofte lave.
B vitaminer, spesielt B6, reduserer homocysteinnivå.
Magnesium reduserer arytmi.
Magnesium, kalsium og vitamin D i riktige mengder reduserer hypertensjon.
Antioksydanter er viktig for å unngå harskning og dannelse av frie radikaler.
Høyt inntak av transfett/herdet fett/harsknet fett/raffinerte karbohydrater som sukker, utgjør en risiko for kardiovaskulære lidelser.
Markører for hjerte-karlidelser
Homocystein, triglyserider, HbA1c (langtidsblodsukker), CRP, Q10-nivå blant annet.
Anbefalt litteratur: Tidsskriftet "Mat&Helse","Kolesterolmytene" (Uffe Ravnskov), "Fats that heals and fats that kills" (Udo Erasmus).
© 2010 Bøketunet DA | Site Map