 |
Artikler
Homeopatien ble oppdaget av dr Samuel Hahnemann (1755-1843), Tyskland.
Det hele startet da han opplevde at ved å spise kininblader, så fikk han symptomer på malaria. Han forstod hvordan stoffers symptombilde korresponderer med menneskets symptombilde ved sykdom. F.eks. sliter en kolerapasient med svetting, kvalme, oppkast, diaré, fulgt av sterk dehydrering. Som motstykke vil en forgiftning med hvit hellebore (veratrum album) fremkalle kvalme, oppkast, kaldsvette, kolikk, diaré, utmattelse etc i en frisk person.
Dr Hahnemann visste at Hippocrates hadde kurert kolera med hellebore og ble overbevist om at han var på sporet av en fundamental lov i legekunst. (Alt i naturen følger visse lover - skulle det være unntak innen medisinen?) Han hadde oppdaget Likhetsloven:
Han startet med å prøve ut de største midlene som var i bruk på den tiden, først på seg selv, deretter på frivillige. Han samlet opplysningene i en Materia Medica. De homeopatiske stoffene kommer fra mineral-, plante- og dyreriket.
Mange av de substansene som ble brukt var giftige, og for å unngå at pasientene skulle bli forgiftet, begynte dr Hahnemann å fortynne stoffene på en spesiell måte. Han oppdaget at når han fortynnet stoffene, samtidig som beholderen fikk kraftige støt, så var den legende virkningen mye sterkere enn om han ga medisinen i fysisk form. Man kan i dag ikke gi noen rasjonell forklaring på hvordan dette er mulig. Dr Hahnemann mente det var fordi medisinens energi eller vitalkraft ble overført til menneskets vitalkraft, og derigjennom startet helbredelsen. Det vi har sett med sikkerhet, er at homeopatien virker. Like godt på dyr og barn som på voksne mennesker.
Konstitusjonsbehandling er en viktig del av homeopatisk behandling. På dr Hahnemanns tid eksisterte det færre faktorer som forvansket behandlingsprosessen. Folk levde et enklere liv og var utsatt for færre ytre påvirkninger som stress, stråling, medisiner, vaksiner og andre forgiftninger.
Man har i dag erfart at det er nødvendig å rydde av veien belastninger som er påført i løpet av livet, samt behandle de nedarvete belastninger, før de såkalte konstitusjonsmidlene virkelig kan gi en varig virkning.
Når man gir et konstitusjonsmiddel, så er det igjen slik at et stoffs symptombilde korresponderer med menneskets symptombilde. I homeopatien deler man menneskene inn i forskjellige konstitusjonsgrupper. I sekvensiell homeopati henter man konstitusjonsmidlene i all hovedsak fra mineralriket, men man bruker i tillegg medisiner fra plante- og dyreriket i behandlingen.
Homeopati
Da Østerrike hadde formannskapet i EU fungerte Østerrikes helsemininster Maria Rauchkallat også som EUs helseminister. Under åpningstalen i ECHMP fortalte hun om sine positive erfaringer med homeopati. Hennes datter begynte å miste synet i en alder av 4 år. Legene gjorde det de kunne i over ett år, men måtte til slutt gi opp. Familien ble forberedt på at datteren måtte regne med å bli blind. Som de fleste foreldre gjør man alt for sine barn. Hun fortalte at hun oppsøkte homeopat, uten den helt store troen. Resultatet var oppsiktsvekkende; datterens synsforverring stoppet opp for så å reverseres. Dette er nå 30 år siden, og datteren ser fremdeles utmerket.Homeopatien ble oppdaget av dr Samuel Hahnemann (1755-1843), Tyskland.
Det hele startet da han opplevde at ved å spise kininblader, så fikk han symptomer på malaria. Han forstod hvordan stoffers symptombilde korresponderer med menneskets symptombilde ved sykdom. F.eks. sliter en kolerapasient med svetting, kvalme, oppkast, diaré, fulgt av sterk dehydrering. Som motstykke vil en forgiftning med hvit hellebore (veratrum album) fremkalle kvalme, oppkast, kaldsvette, kolikk, diaré, utmattelse etc i en frisk person.
Dr Hahnemann visste at Hippocrates hadde kurert kolera med hellebore og ble overbevist om at han var på sporet av en fundamental lov i legekunst. (Alt i naturen følger visse lover - skulle det være unntak innen medisinen?) Han hadde oppdaget Likhetsloven:
"Enhver substans som er i stand til å generere symptomer i en frisk person, vil kurere samme symptombilde hos en syk person, forutsatt at
personen er sensitiv til substansen."
Han startet med å prøve ut de største midlene som var i bruk på den tiden, først på seg selv, deretter på frivillige. Han samlet opplysningene i en Materia Medica. De homeopatiske stoffene kommer fra mineral-, plante- og dyreriket.
Mange av de substansene som ble brukt var giftige, og for å unngå at pasientene skulle bli forgiftet, begynte dr Hahnemann å fortynne stoffene på en spesiell måte. Han oppdaget at når han fortynnet stoffene, samtidig som beholderen fikk kraftige støt, så var den legende virkningen mye sterkere enn om han ga medisinen i fysisk form. Man kan i dag ikke gi noen rasjonell forklaring på hvordan dette er mulig. Dr Hahnemann mente det var fordi medisinens energi eller vitalkraft ble overført til menneskets vitalkraft, og derigjennom startet helbredelsen. Det vi har sett med sikkerhet, er at homeopatien virker. Like godt på dyr og barn som på voksne mennesker.
Konstitusjonsbehandling er en viktig del av homeopatisk behandling. På dr Hahnemanns tid eksisterte det færre faktorer som forvansket behandlingsprosessen. Folk levde et enklere liv og var utsatt for færre ytre påvirkninger som stress, stråling, medisiner, vaksiner og andre forgiftninger.
Man har i dag erfart at det er nødvendig å rydde av veien belastninger som er påført i løpet av livet, samt behandle de nedarvete belastninger, før de såkalte konstitusjonsmidlene virkelig kan gi en varig virkning.
Når man gir et konstitusjonsmiddel, så er det igjen slik at et stoffs symptombilde korresponderer med menneskets symptombilde. I homeopatien deler man menneskene inn i forskjellige konstitusjonsgrupper. I sekvensiell homeopati henter man konstitusjonsmidlene i all hovedsak fra mineralriket, men man bruker i tillegg medisiner fra plante- og dyreriket i behandlingen.
© 2010 Bøketunet DA | Site Map