 |
Artikler
I dagens samfunn eksponeres vi mennesker for en mur av stråling. Utendørs møter vi stråling fra mobiltelefoner, høye mobilmaster og titusenvis av senderantenner på hustak i boligstrøk og offentlige steder. Innendørs kan man bli eksponert for stråling fra egne eller naboens trådløse telefoner og trådløse nettverk samt trådløs ”barnevakt”. Baseenheten til de aller fleste av disse gir en bestråling av alle individer i og rundt huset døgnet rundt.
De vanligste trådløse hjemmetelefonene (DECT), stråler ti ganger mer enn hva mobilen vanligvis gjør. Selve telefonen stråler bare under samtalen, men baseenheten, stativet, stråler døgnet rundt, også når ingen bruker telefonen. Denne typen telefoner sender med pulserende elektromagnetisk stråling, en type stråling som er spesielt stressende for levende organismer, mennesker og dyr. I nærheten av stativet er strålingsstyrken sammenlignbar med en eller flere mobilmaster på nært hold. Pulserende elektromagnetisk stråling forårsaker permanente hjerneskader hos rotter. Nervecelledød er blitt observert fra nivåer som tilsvarer 180 m avstand til en mobilmast. Strålingsenheten bør ikke stå i nærheten av de områder man oppholder seg lenge, som kontor og soveplass. Spesielt ikke sistnevnte. Fra flere hold rapporteres det om søvnløshet, hodeverk, tinnitus og andre symptomer som forsvinner når man slår av systemet for trådløs telefon.
En reise med kollektiv transport er ikke lenger slik det engang var. Nå har de fleste passasjerene sin mobil med seg og påslått. Bruk av mobiltelefon i metallkupé som i bil, buss eller tog er imidlertid uheldig. Radiobølger har vanskelig for å komme både inn og ut av metallkupe. Derfor sender telefonen med maks effekt. Når man reiser kollektivt vil man derfor utsettes for store doser stråling fra andres telefoner. I Japans tunnelbaner har man målt nivåer hundre ganger høyere enn de nivåer som fikk professor Salfords rottehjerner til å ligne på salami.
Barn og mobil
Den britiske fysikeren Gerard Hyland hevder at barn er spesielt utsatt for mobilstråling. Barns hodeskaller er tynnere. Dermed trenger strålefeltet lettere inn i hjernen. For det andre er barns nervesystem fremdeles under utvikling. Det betyr at ”alfarytmer” i økende grad dominerer over ”deltarytmer”. Siden mobiltelefoner sender ut frekvenser i både alfa- og deltaområdet, gjør de barn før tenårene dobbelt så sårbare for signaler fra mobiltelefoner som voksne. Alle kroppens funksjoner styres av svake elektriske strømmer og impulser. Siden hjernen ikke er ferdigutviklet før i 16 års alderen, vil derfor unge mennesker være spesielt sårbare for eksponering av denne typen stråling. For det tredje deler cellene seg oftere hos barn fordi de vokser. Dette medfører at de blir lettere påvirket av mikrobølgesignaler.
Trådløs barnevakt fins i mange varianter. De aller fleste har det felles at en radiosender plasseres inntil eller i nærheten av barnet. Ifølge den tyske forbrukeravisen ØKO-TEST, som testet 19 babyalarmer, overskrider disse ”barnevaktene” TCO’s normer for stråling opp til 10 ganger på 30 centimeters hold. Selv på 2 meters avstand var det åtte som ikke tilfredsstilte normen.
Den russiske komiteen for strålebeskyttelse, RCNIRP, sier at barn, gravide, unge og syke generelt ikke bør anvende mobil. Barn bør ikke bruke dem i det hele tatt.
Grenseverdier
Det problematiske med dagens grenseverdier er at de bare beskytter mot umiddelbare effekter som oppvarming. Mange er tilbakeholdne med å godta at mobilstråling også kan ha andre effekter på kroppen Noen av disse andre effektene gjør imidlertid at det ikke er lov til å bruke mobiltelefoner om bord på fly fordi strålingen kan virke inn på radiosambandet. Grenseverdiene beskytter ikke mot effekter som kan oppstå etter en uke, en måned eller års eksponering. De beskytter heller ikke mot pulserende stråling som er spesielt belastende for mennesker og dyr. Derfor beskytter ikke grenseverdiene mot symptomer som hodepine, søvnforstyrrelser eller kreft. Dette er grunnen til at flere land som Italia, Sveits og Russland har strengere grenseverdier. Etter å ha mottatt klager fra innbyggere i Brussel om søvnproblemer etter installering av mobilantenner i nærheten, har belgiske politikere nylig senket grenseverdien for trådløs kommunikasjon. Den nye grenseverdien ligger på rundt 5 – 10 % av Norges grenseverdi.
Ifølge forfatteren av boken ”Spillet om 3G”, Mona Nilsson, må grenseverdiene senkes minst én million ganger sammenlignet med det som gjelder for 3G, dvs. vi må ned på 1 mikroW/m². I delstaten Salzburg i Østerrike har de vedtatt en grenseverdi for det nye 3G systemet som er en milliondel av hva Norge har idag.
Undersøkelser
Kreftforsker Lennart Hardell ved Ørebro Universitetssykehus viste i en undersøkelse at én times daglig snakk i mobiltelefon eller trådløs telefon over en tiårsperiode dobler risikoen for hjernesvulst. Han fant også at forekomsten av hjernesvulst var betydelig større på den siden av hodet hvor mobiltelefonen var.
Den EU-finansierte Reflex undersøkelsen fra 2004 viste at radiobølger fra mobiltelefoner skader kroppens celler og arvestoffet DNA. Forsøkene ble gjort på dyr og viste betydelig økning av DNA-skader i cellene.
Høsten 2002 gikk 60 tyske leger ut med et dokument som fikk navnet Freiburger Appell. Det fikk etter hvert over tusen legers underskrifter. Disse legene har sett en dramatisk økning av visse kroniske lidelser og sykdommer. De ser en tydelig tilknytning i tid til installasjon av mobilsender i pasientens nærmiljø, hyppig bruk av mobiltelefon eller installasjon av trådløs DECT-telefon i hjemmet eller i nærmiljøet. Symptomene går på problemer med læring, konsentrasjon og adferdsforstyrrelser hos barn, hyperaktivitet, blodtrykksforandringer, hjerterytmeforstyrrelser, tretthet, hodepine og migrene, kronisk utmattelse, uro, tinnitus, smerter i muskler og ledd og spesielt søvnforstyrrelser.
Sædkvaliteten blir 30 prosent dårligere for menn som går rundt med mobiltelefonen i bukselommen. Det var konklusjonen i en internasjonal undersøkelse som ble presentert sommeren 2004.
I Bamberg, Tyskland, har leger på eget initiativ undersøkt 356 personer og strålingsintensiteten i hjemmet deres. Rapporten viser en klar og tydelig sammenheng mellom helseproblemer og stråling fra mobilstasjoner og trådløse DECT-telefoner. Blant dem som har lav stråling i hjemmet er det noen få prosent som lider av søvnløshet. Blant dem som har et høyt nivå (normalnivå i storbyer), er det nesten 60 prosent. Når det gjelder folk som bor i nærheten av mobilbasestasjoner, er statistikken klar. Risikoen for å bli syk mangedobles i en omkrets av noen hundre meter fra sendemasten. I nærheten av stativet til en trådløs DECT-telefon er strålingsstyrken sammenlignbar med en eller flere mobilmaster på nært hold. Mobilstråling forårsaker permanente hjerneskader, i hvert fall hvis man er født som rotte. Nervecelledød er observert fra nivåer som tilsvarer 180 meters avstand til mobilmast.
En undersøkelse gjort i Sverige mellom oktober 1997 og januar 1998 viste en rask stigning av sykdomsutvikling fylkesvis som sammenfalt i tid med påslaget av det nye mobiltelefonisystemet GSM 1800 og den gjennomsnittlige mobilstrålingen i fylkene.
En svensk rapport av Hallberg og Johansson, publisert i 2005, viste en statistisk signifikant sammenheng mellom den økende dødeligheten av Alzheimers sykdom og bruken av mobiltelefoner.
Forskning gjort ved Arbetslivsinstitutet i Umeå viser at en times bruk for dagen i ti år gir to til fire ganger øket risiko for kreft. Til forskjell fra mobiltelefonene, som stråler mindre ved god dekning, har DECT-telefonens stråling et konstant nivå.
I en svensk undersøkelse brukte forskerne 32 rotter i en studie. 24 av dem ble utsatt for ulike mengder stråling, de øvrige åtte fungerte som en kontrollgruppe og ble ikke utsatt for stråling. De åtte rottene som ble utsatt for høyest stråling fikk en dose som tilsvarer rundt en tiendedel av den strålingen som oppstår ved en normal mobiltelefonsamtale. Hos syv av disse åtte rottene oppdaget forskerne forandringer i hjernen. Rottene var rammet av nervecelledød.
I W&G's sommernummer i 2006 skriver lederen for medlemsorganisasjonen Bürgerwelle, Siegfried Zwerenz, at risikoen med mobiltelefoner i hvilemodus, standby, ikke er tilstrekkelig dokumentert. Det fins rapporter som forteller om mennesker som får problemer med hjertet når de bærer mobilen i brystlommen. Andre har den i bukselommen eller i beltet og snakker om en krypende følelse i hoften. Andre mennesker snakker om at kanariefuglen deres blir fryktelig urolig når en telefon i standby står i nærheten.
Vår fremtid
Da Gro Harlem Brundtland gikk ut offentlig og sa at hun ble syk av mobiltelefoner, mente mange at hun var blitt hysterisk. Selv ikke hun som var sjef for WHO og var lege av yrke, ble tatt alvorlig den gang. Mange mennesker gjør den samme erfaringen som henne. Det ser ut til at hvis man snakker høyt om sensitivitet for ulike typer høy- og lavfrekvent stråling, så vil ikke synspunktene bli respektert eller tatt alvorlig. Problemet er at alle mennesker påvirkes i en eller annen grad uten at man er seg det fullt bevisst. Og mengden av stråling fortsetter å øke for hvert år som går.
De siste 10-20 årene har vårt fysiske miljø blitt overøst med trådløs teknologi og effekten av dette er ikke ferdig utprøvd. Hele befolkningen eksponeres nå hele døgnet. Dette fører til at stadig flere blir el-overfølsomme. Utsiktene til å skape et levelig rom med lav stråling på arbeid og i hjemmet, blir vanskeligere år for år. Den kontinuerlige strålingen gjør det umulig for mange å arbeide og fører til fysisk og psykisk isolasjon. Vår tids største strålebelastning gir omfattende lidelser og sender folk på flukt fra hjem og arbeidssted. Til nå har det vært mulig å modifisere elektriske anlegg slik at strålingsnivåene hjemme og på arbeidssted har vært til å leve med. Denne muligheten er i ferd med å forsvinne siden stråling fra trådløs kommunikasjon er sterkt utvidet.
Man må søke kommunen om å sette opp en garasje, men ved installasjon av mobilanlegg kreves det kun at man holder seg under ”kokegrensen”, dvs under myndighetenes grense for temperaturøkning. Slik det er nå er hele befolkningen utsatt for en fullskalatest de ikke har samtykket til. Dagens liberale lovverk for oppsetting av slikt mobilanlegg tjener først og fremst dem som setter opp utstyret og tjener penger på det. Mange mennesker i dag lever i en situasjon hvor de, uten å vite det, blir eksponert for kraftige strålekilder. Enten fordi de ikke kan se senderne, eller fordi myndighetene har unnlatt å gjøre informasjonen tilgjengelig og forståelig.
Den økende utbyggingen av mobilnettet gir oss muligheten til å sende enda større mengder med informasjon. For industri i konkurranse er det ønskelig. For folk flest er det som regel mer et spørsmål om fascinasjon, lek og tilgjengelighet enn ren nødvendighet. Men er vi villige til å betale prisen for denne fascinasjonen? Stadig flere rapporterer at de blir syke av mobilstråling.
Det eksisterer liten kunnskap og bevissthet blant folk på hvilke konsekvenser stråling har på vår fysiske og psykiske helse, på læring og adferd. Mange av effektene er subtile og innenfor rammen av det vi definerer som variasjoner på gode og dårlige dager. En del av virkningene kommer heller ikke umiddelbart, men gradvis over tid. Effekter som omfatter psyke, adferd og læring er heller ikke enkle å måle. Inntil myndighetene vedtar å senke grenseverdiene handler det mye om å kjenne etter selv, hvilken effekt slik stråling gir. Kjenne forskjellen på stressnivå og ro, søvnkvalitet og trivsel med og uten eksponering av mobilstråling eller annen stråling. Skaffe seg erfaringskunnskap.
Etter hvert har det imidlertid kommet mye dokumentasjon på sammenhengen mellom mobilstråling og helseplager. Utfordringen består i å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for folk flest. Men når alt kommer til alt kan det svært ofte holde med bruk av sunn fornuft alene: De fleste av oss har en gang i en fysikktime på skolen gjort forsøk med å sende strøm gjennom to parallelle uisolerte ledninger. Sender man strømmen i samme retning går ledningene fra hverandre. Sender man strømmen ikke i samme retning vil ledningene gå mot hverandre. Sagt med andre ord; Magnetfeltet fra to strømførende kretser påvirker hverandre avhengig av styrke på strøm og retning. En mobiltelefon er en strømkrets med magnetfelt. Hjernen og sentralnervesystemet består av mange følsomme strømkretser. Holdt mot hverandre vil en persons nervesystem bli påvirket avhengig av styrken på magnetfeltet og personens sensitivitet.
Enhver familie og enhver bedrift bør merke seg den erfaring og dokumentasjon som foreligger før de går til anskaffelse av trådløse enheter i hjemmet og på arbeidsplassen. Av samme grunn bli det viktigere og viktigere å innarbeide gode rutiner for bruk av mobiltelefon, spesielt for barn.
Vi har fått en lov som beskytter mot passiv røyking. Når skal vi få en lov som beskytter mot uønsket stråling i hjemmet og i det offentlige rom?
Mer informasjon kan man finne på:
www.sykavhuset.no
www.geobiologi.no
www.felo.no
Mobilmyten
En studie gjort ved Landau universitetet i Tyskland, viser at biene nekter å returnere til kubene sine når mobiltelefoner er plassert i nærheten. Ifølge doktor Jochen Kunh, ansvarlig for undersøkelsen, kan det virke som om bienes navigasjonssystem blir forstyrret. Dette kan være en forklaring på at store mengder bier forsvinner. Ifjor regner man med at 60 prosent av den kommersielle biebestanden på vestkysten av USA har forsvunnet sporløst. På østkysten er tallet 70 prosent. Det tilsvarende fenomenet har også blitt påvist i Tyskland, Sveits, Spania, Portugal, Italia og Hellas. Konsekvensene kan bli dramatiske fordi biene sørger for at pollinering finner sted, og reduksjon i antallet bier kan få vidtrekkende følger for mange av verdens avlinger. Albert Einstein sa det engang slik: ”Forsvinner biene vil vi bare ha fire år igjen å leve.”I dagens samfunn eksponeres vi mennesker for en mur av stråling. Utendørs møter vi stråling fra mobiltelefoner, høye mobilmaster og titusenvis av senderantenner på hustak i boligstrøk og offentlige steder. Innendørs kan man bli eksponert for stråling fra egne eller naboens trådløse telefoner og trådløse nettverk samt trådløs ”barnevakt”. Baseenheten til de aller fleste av disse gir en bestråling av alle individer i og rundt huset døgnet rundt.
De vanligste trådløse hjemmetelefonene (DECT), stråler ti ganger mer enn hva mobilen vanligvis gjør. Selve telefonen stråler bare under samtalen, men baseenheten, stativet, stråler døgnet rundt, også når ingen bruker telefonen. Denne typen telefoner sender med pulserende elektromagnetisk stråling, en type stråling som er spesielt stressende for levende organismer, mennesker og dyr. I nærheten av stativet er strålingsstyrken sammenlignbar med en eller flere mobilmaster på nært hold. Pulserende elektromagnetisk stråling forårsaker permanente hjerneskader hos rotter. Nervecelledød er blitt observert fra nivåer som tilsvarer 180 m avstand til en mobilmast. Strålingsenheten bør ikke stå i nærheten av de områder man oppholder seg lenge, som kontor og soveplass. Spesielt ikke sistnevnte. Fra flere hold rapporteres det om søvnløshet, hodeverk, tinnitus og andre symptomer som forsvinner når man slår av systemet for trådløs telefon.
En reise med kollektiv transport er ikke lenger slik det engang var. Nå har de fleste passasjerene sin mobil med seg og påslått. Bruk av mobiltelefon i metallkupé som i bil, buss eller tog er imidlertid uheldig. Radiobølger har vanskelig for å komme både inn og ut av metallkupe. Derfor sender telefonen med maks effekt. Når man reiser kollektivt vil man derfor utsettes for store doser stråling fra andres telefoner. I Japans tunnelbaner har man målt nivåer hundre ganger høyere enn de nivåer som fikk professor Salfords rottehjerner til å ligne på salami.
Barn og mobil
Den britiske fysikeren Gerard Hyland hevder at barn er spesielt utsatt for mobilstråling. Barns hodeskaller er tynnere. Dermed trenger strålefeltet lettere inn i hjernen. For det andre er barns nervesystem fremdeles under utvikling. Det betyr at ”alfarytmer” i økende grad dominerer over ”deltarytmer”. Siden mobiltelefoner sender ut frekvenser i både alfa- og deltaområdet, gjør de barn før tenårene dobbelt så sårbare for signaler fra mobiltelefoner som voksne. Alle kroppens funksjoner styres av svake elektriske strømmer og impulser. Siden hjernen ikke er ferdigutviklet før i 16 års alderen, vil derfor unge mennesker være spesielt sårbare for eksponering av denne typen stråling. For det tredje deler cellene seg oftere hos barn fordi de vokser. Dette medfører at de blir lettere påvirket av mikrobølgesignaler.
Trådløs barnevakt fins i mange varianter. De aller fleste har det felles at en radiosender plasseres inntil eller i nærheten av barnet. Ifølge den tyske forbrukeravisen ØKO-TEST, som testet 19 babyalarmer, overskrider disse ”barnevaktene” TCO’s normer for stråling opp til 10 ganger på 30 centimeters hold. Selv på 2 meters avstand var det åtte som ikke tilfredsstilte normen.
Den russiske komiteen for strålebeskyttelse, RCNIRP, sier at barn, gravide, unge og syke generelt ikke bør anvende mobil. Barn bør ikke bruke dem i det hele tatt.
Grenseverdier
Det problematiske med dagens grenseverdier er at de bare beskytter mot umiddelbare effekter som oppvarming. Mange er tilbakeholdne med å godta at mobilstråling også kan ha andre effekter på kroppen Noen av disse andre effektene gjør imidlertid at det ikke er lov til å bruke mobiltelefoner om bord på fly fordi strålingen kan virke inn på radiosambandet. Grenseverdiene beskytter ikke mot effekter som kan oppstå etter en uke, en måned eller års eksponering. De beskytter heller ikke mot pulserende stråling som er spesielt belastende for mennesker og dyr. Derfor beskytter ikke grenseverdiene mot symptomer som hodepine, søvnforstyrrelser eller kreft. Dette er grunnen til at flere land som Italia, Sveits og Russland har strengere grenseverdier. Etter å ha mottatt klager fra innbyggere i Brussel om søvnproblemer etter installering av mobilantenner i nærheten, har belgiske politikere nylig senket grenseverdien for trådløs kommunikasjon. Den nye grenseverdien ligger på rundt 5 – 10 % av Norges grenseverdi.
Ifølge forfatteren av boken ”Spillet om 3G”, Mona Nilsson, må grenseverdiene senkes minst én million ganger sammenlignet med det som gjelder for 3G, dvs. vi må ned på 1 mikroW/m². I delstaten Salzburg i Østerrike har de vedtatt en grenseverdi for det nye 3G systemet som er en milliondel av hva Norge har idag.
Undersøkelser
Kreftforsker Lennart Hardell ved Ørebro Universitetssykehus viste i en undersøkelse at én times daglig snakk i mobiltelefon eller trådløs telefon over en tiårsperiode dobler risikoen for hjernesvulst. Han fant også at forekomsten av hjernesvulst var betydelig større på den siden av hodet hvor mobiltelefonen var.
Den EU-finansierte Reflex undersøkelsen fra 2004 viste at radiobølger fra mobiltelefoner skader kroppens celler og arvestoffet DNA. Forsøkene ble gjort på dyr og viste betydelig økning av DNA-skader i cellene.
Høsten 2002 gikk 60 tyske leger ut med et dokument som fikk navnet Freiburger Appell. Det fikk etter hvert over tusen legers underskrifter. Disse legene har sett en dramatisk økning av visse kroniske lidelser og sykdommer. De ser en tydelig tilknytning i tid til installasjon av mobilsender i pasientens nærmiljø, hyppig bruk av mobiltelefon eller installasjon av trådløs DECT-telefon i hjemmet eller i nærmiljøet. Symptomene går på problemer med læring, konsentrasjon og adferdsforstyrrelser hos barn, hyperaktivitet, blodtrykksforandringer, hjerterytmeforstyrrelser, tretthet, hodepine og migrene, kronisk utmattelse, uro, tinnitus, smerter i muskler og ledd og spesielt søvnforstyrrelser.
Sædkvaliteten blir 30 prosent dårligere for menn som går rundt med mobiltelefonen i bukselommen. Det var konklusjonen i en internasjonal undersøkelse som ble presentert sommeren 2004.
I Bamberg, Tyskland, har leger på eget initiativ undersøkt 356 personer og strålingsintensiteten i hjemmet deres. Rapporten viser en klar og tydelig sammenheng mellom helseproblemer og stråling fra mobilstasjoner og trådløse DECT-telefoner. Blant dem som har lav stråling i hjemmet er det noen få prosent som lider av søvnløshet. Blant dem som har et høyt nivå (normalnivå i storbyer), er det nesten 60 prosent. Når det gjelder folk som bor i nærheten av mobilbasestasjoner, er statistikken klar. Risikoen for å bli syk mangedobles i en omkrets av noen hundre meter fra sendemasten. I nærheten av stativet til en trådløs DECT-telefon er strålingsstyrken sammenlignbar med en eller flere mobilmaster på nært hold. Mobilstråling forårsaker permanente hjerneskader, i hvert fall hvis man er født som rotte. Nervecelledød er observert fra nivåer som tilsvarer 180 meters avstand til mobilmast.
En undersøkelse gjort i Sverige mellom oktober 1997 og januar 1998 viste en rask stigning av sykdomsutvikling fylkesvis som sammenfalt i tid med påslaget av det nye mobiltelefonisystemet GSM 1800 og den gjennomsnittlige mobilstrålingen i fylkene.
En svensk rapport av Hallberg og Johansson, publisert i 2005, viste en statistisk signifikant sammenheng mellom den økende dødeligheten av Alzheimers sykdom og bruken av mobiltelefoner.
Forskning gjort ved Arbetslivsinstitutet i Umeå viser at en times bruk for dagen i ti år gir to til fire ganger øket risiko for kreft. Til forskjell fra mobiltelefonene, som stråler mindre ved god dekning, har DECT-telefonens stråling et konstant nivå.
I en svensk undersøkelse brukte forskerne 32 rotter i en studie. 24 av dem ble utsatt for ulike mengder stråling, de øvrige åtte fungerte som en kontrollgruppe og ble ikke utsatt for stråling. De åtte rottene som ble utsatt for høyest stråling fikk en dose som tilsvarer rundt en tiendedel av den strålingen som oppstår ved en normal mobiltelefonsamtale. Hos syv av disse åtte rottene oppdaget forskerne forandringer i hjernen. Rottene var rammet av nervecelledød.
I W&G's sommernummer i 2006 skriver lederen for medlemsorganisasjonen Bürgerwelle, Siegfried Zwerenz, at risikoen med mobiltelefoner i hvilemodus, standby, ikke er tilstrekkelig dokumentert. Det fins rapporter som forteller om mennesker som får problemer med hjertet når de bærer mobilen i brystlommen. Andre har den i bukselommen eller i beltet og snakker om en krypende følelse i hoften. Andre mennesker snakker om at kanariefuglen deres blir fryktelig urolig når en telefon i standby står i nærheten.
Vår fremtid
Da Gro Harlem Brundtland gikk ut offentlig og sa at hun ble syk av mobiltelefoner, mente mange at hun var blitt hysterisk. Selv ikke hun som var sjef for WHO og var lege av yrke, ble tatt alvorlig den gang. Mange mennesker gjør den samme erfaringen som henne. Det ser ut til at hvis man snakker høyt om sensitivitet for ulike typer høy- og lavfrekvent stråling, så vil ikke synspunktene bli respektert eller tatt alvorlig. Problemet er at alle mennesker påvirkes i en eller annen grad uten at man er seg det fullt bevisst. Og mengden av stråling fortsetter å øke for hvert år som går.
De siste 10-20 årene har vårt fysiske miljø blitt overøst med trådløs teknologi og effekten av dette er ikke ferdig utprøvd. Hele befolkningen eksponeres nå hele døgnet. Dette fører til at stadig flere blir el-overfølsomme. Utsiktene til å skape et levelig rom med lav stråling på arbeid og i hjemmet, blir vanskeligere år for år. Den kontinuerlige strålingen gjør det umulig for mange å arbeide og fører til fysisk og psykisk isolasjon. Vår tids største strålebelastning gir omfattende lidelser og sender folk på flukt fra hjem og arbeidssted. Til nå har det vært mulig å modifisere elektriske anlegg slik at strålingsnivåene hjemme og på arbeidssted har vært til å leve med. Denne muligheten er i ferd med å forsvinne siden stråling fra trådløs kommunikasjon er sterkt utvidet.
Man må søke kommunen om å sette opp en garasje, men ved installasjon av mobilanlegg kreves det kun at man holder seg under ”kokegrensen”, dvs under myndighetenes grense for temperaturøkning. Slik det er nå er hele befolkningen utsatt for en fullskalatest de ikke har samtykket til. Dagens liberale lovverk for oppsetting av slikt mobilanlegg tjener først og fremst dem som setter opp utstyret og tjener penger på det. Mange mennesker i dag lever i en situasjon hvor de, uten å vite det, blir eksponert for kraftige strålekilder. Enten fordi de ikke kan se senderne, eller fordi myndighetene har unnlatt å gjøre informasjonen tilgjengelig og forståelig.
Den økende utbyggingen av mobilnettet gir oss muligheten til å sende enda større mengder med informasjon. For industri i konkurranse er det ønskelig. For folk flest er det som regel mer et spørsmål om fascinasjon, lek og tilgjengelighet enn ren nødvendighet. Men er vi villige til å betale prisen for denne fascinasjonen? Stadig flere rapporterer at de blir syke av mobilstråling.
Det eksisterer liten kunnskap og bevissthet blant folk på hvilke konsekvenser stråling har på vår fysiske og psykiske helse, på læring og adferd. Mange av effektene er subtile og innenfor rammen av det vi definerer som variasjoner på gode og dårlige dager. En del av virkningene kommer heller ikke umiddelbart, men gradvis over tid. Effekter som omfatter psyke, adferd og læring er heller ikke enkle å måle. Inntil myndighetene vedtar å senke grenseverdiene handler det mye om å kjenne etter selv, hvilken effekt slik stråling gir. Kjenne forskjellen på stressnivå og ro, søvnkvalitet og trivsel med og uten eksponering av mobilstråling eller annen stråling. Skaffe seg erfaringskunnskap.
Etter hvert har det imidlertid kommet mye dokumentasjon på sammenhengen mellom mobilstråling og helseplager. Utfordringen består i å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for folk flest. Men når alt kommer til alt kan det svært ofte holde med bruk av sunn fornuft alene: De fleste av oss har en gang i en fysikktime på skolen gjort forsøk med å sende strøm gjennom to parallelle uisolerte ledninger. Sender man strømmen i samme retning går ledningene fra hverandre. Sender man strømmen ikke i samme retning vil ledningene gå mot hverandre. Sagt med andre ord; Magnetfeltet fra to strømførende kretser påvirker hverandre avhengig av styrke på strøm og retning. En mobiltelefon er en strømkrets med magnetfelt. Hjernen og sentralnervesystemet består av mange følsomme strømkretser. Holdt mot hverandre vil en persons nervesystem bli påvirket avhengig av styrken på magnetfeltet og personens sensitivitet.
Enhver familie og enhver bedrift bør merke seg den erfaring og dokumentasjon som foreligger før de går til anskaffelse av trådløse enheter i hjemmet og på arbeidsplassen. Av samme grunn bli det viktigere og viktigere å innarbeide gode rutiner for bruk av mobiltelefon, spesielt for barn.
Vi har fått en lov som beskytter mot passiv røyking. Når skal vi få en lov som beskytter mot uønsket stråling i hjemmet og i det offentlige rom?
Mer informasjon kan man finne på:
www.sykavhuset.no
www.geobiologi.no
www.felo.no
© 2010 Bøketunet DA | Site Map